Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
688 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

quantum satis

adverb

Uttale

kvaˊntum saˋtis

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

tilstrekkelig mengde, tidligere brukt på resepter og lignende;
forkortet q.s.
Artikkelside

sine qua non

substantiv ubøyelig

Uttale

sine kva nånn

Opphav

fra latin; conditio sine qua non

Betydning og bruk

nødvendig vilkår
Artikkelside

qua

preposisjon

Uttale

kva

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som, i egenskap av
Eksempel
  • uttale seg qua fagmann
Artikkelside

Nynorskordboka 685 oppslagsord

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside

tidslås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

lås der ein kan programmere i kva tidsrom det skal vere mogleg å opne han;
jamfør tidlås
Artikkelside

tidfesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slå fast kor gammalt noko er, eller kva tid noko skal hende eller har hendt
Artikkelside

tidsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spørsmål som gjeld tid
    Døme
    • komiteen har ikkje teke stilling til tidsspørsmålet
  2. i ubunden form eintal: det at ein veit at noko kjem til å hende, men ikkje nøyaktig kva tid
    Døme
    • det er berre eit tidsspørsmål før renta går opp
Artikkelside

kva er tids?

Tyding og bruk

kva er på ferde?
Sjå: tids
Artikkelside

tidsfølelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å merke at tida går;
  2. følelse av kva klokka er;
Artikkelside

følgje med i tida

Tyding og bruk

vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne;
Sjå: tid
Artikkelside

kva tid

Tyding og bruk

når;
Sjå: kva, tid
Døme
  • kva tid er møtet?
  • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
Artikkelside

tilbørleg

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; av lågtysk toboren ‘vere passande’

Tyding og bruk

som passar seg, blir kravd eller er naudsynt;
som det skal vere;
Døme
  • vi må ta tilbørleg omsyn til kva barnet sjølv ynskjer;
  • opptre på ein tilbørleg måte
Artikkelside

tilbakehalden

adjektiv

Tyding og bruk

som held seg i bakgrunnen;
som ikkje gjev uttrykk for kva ein kjenner, meiner eller liknande;
Døme
  • han er tilbakehalden overfor medstudentane;
  • ho er tilbakehalden med å uttale seg
Artikkelside