Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kurse

verb

Betydning og bruk

holde kurs (2 for;
lære opp noen i noe
Eksempel
  • kurse oljeselskapene i eksplosjonssikkerhet;
  • både ledelsen og de tilsatte i bedriften skal kurses
Artikkelside

kurs 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kurs (1

Betydning og bruk

sammenhengende undervisning i et fag eller emne som strekker seg over en fastsatt tid, enten frittstående eller som en del av en utdanning
Eksempel
  • ta et ti ukers kurs i markedsføring;
  • gå på kurs i folkedans
Artikkelside

tidsrom

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør rom (3

Betydning og bruk

  1. tid av en bestemt lengde;
    Eksempel
    • kurset foregår over et tidsrom på tre uker
  2. historisk eller definert periode;
    Eksempel
    • tidsrommet mellom verdenskrigene
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    2. brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

så vel som

Betydning og bruk

like fullt som;
i tillegg til;
Se: vel
Eksempel
  • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
  • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
Artikkelside

vekttall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall med vektenhet som angir vekt (1)
  2. fastsatt tallverdi som bestemmer den relative viktigheten av en faktor eller lignende ved at en foranderlig verdi skal multipliseres med den
    Eksempel
    • tilskuddet fordeles etter et vekttall basert på antall innbyggere
  3. tidligere mål for arbeidsmengde ved et studium;
    jamfør studiepoeng
    Eksempel
    • kurset varer ett semester og gir 10 vekttall
Artikkelside

bekreftelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekrefˊtelse

Opphav

av bekrefte

Betydning og bruk

  1. noe som styrker eller viser riktigheten av noe
    Eksempel
    • en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
  2. bekreftende erklæring;
    stadfestelse
    Eksempel
    • motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
  3. aksept og anerkjennelse
    Eksempel
    • behovet for å få bekreftelse på egen verdi
Artikkelside

modul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘målestokk’, opprinnelig diminutiv av modus ‘måte’

Betydning og bruk

  1. minste standard lengdemål, særlig i bygningsindustrien
  2. selvstendig byggeelement;
    selvstendig del av noe;
    Eksempel
    • moduler til en boreplattform;
    • kurset er delt opp i fire moduler
  3. tall som blir brukt til måling;
Artikkelside

navneskilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

plate med navn på
Eksempel
  • alle på kurset fester navneskiltet sitt på brystet;
  • sette opp navneskilt på kontordøra si;
  • jeg så båtens navneskilt
Artikkelside

grunndel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største eller viktigste del
    Eksempel
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Eksempel
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

kurs 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

samanhengande undervisning i eit fag eller emne som strekkjer seg over ei fastsett tid, anten frittståande eller som del av ei utdanning
Døme
  • ta eit ti vekers kurs i russisk;
  • gå på kurs i lafting
Artikkelside

undervisningsemne, undervisingsemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

emne (1, 3) eller tema ein underviser i som ein del av eit fag, kurs eller liknande
Døme
  • språkhistorie er eit undervisningsemne i norsk;
  • kurset er sett saman av fleire undervisningsemne
Artikkelside

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • verten følgde gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helst – for alle
Artikkelside

følgje opp

Tyding og bruk

gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
utfylle, komplettere;
Sjå: fylgje
Døme
  • følgje opp ei sak;
  • lova må følgjast opp i praksis;
  • følgje opp suksessen;
  • følgje opp kurset med praktiske øvingar
Artikkelside

rollespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. improvisert gruppearbeid der deltakarane speler roller i tenkte situasjonar frå det verkelege livet
    Døme
    • kurset er sett saman av førelesingar, samtalegrupper og ulike rollespel
  2. spel eller leik der kvar deltakar spelar ei rolle med gjevne eigenskapar, ofte sett i ei fiktiv verd, der dei skal fortelje ei historie gjennom spelet
    Døme
    • rollespelet er sett i ei fantasiverd med drakar og demonar;
    • ho spela rollespel på dataen
Artikkelside

forkunnskap, førekunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

grunnleggjande kunnskap ein treng for vidare studium
Døme
  • kurset krev ingen forkunnskapar
Artikkelside

namneopprop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontroll av frammøte eller deltaking ved å rope opp frå ei namneliste
Døme
  • starte kurset med namneopprop;
  • røyste med namneopprop
Artikkelside

instruktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. person som instruerer;
    Døme
    • instruktøren på kurset var særs dyktig
  2. person som har ansvaret for dei kunstnarlege (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program eller liknande;
    Døme
    • instruktøren for stykket var utanlandsk
Artikkelside

fullteikna

adjektiv

Tyding og bruk

fullstendig fylt opp (med deltakarar, påmeldingar, kjøparar eller liknande)
Døme
  • fullteikna aksjekapital;
  • kurset var fullteikna frå første dag
Artikkelside