Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kvast

Betydning og bruk

  1. kvast av bust, hår på et skaft eller lignende til å feie, male, stryke, smøre med
    Eksempel
    • kost og feiebrett
  2. toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)

kost 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr

Betydning og bruk

haug, særlig med ved

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lavtysk ‘utgift (til føde)'

Betydning og bruk

  1. mat og drikke;
    Eksempel
    • få god kost
  2. opphold med mat og drikke
    Eksempel
    • ha noen i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført betydning: åndelig føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noe som er vanskelig å godta eller fordøye
    • kritikken var hard kost
  • tung kost
    • kost som er tungtfordøyelig (1)
      • rømmegrøt er tung kost
    • noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
      • boka var tung kost

kost 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kostr, gjennom lavtysk kost(e); fra middelalderlatin costa

Betydning og bruk

kostnad, utgift (på et visst trinn i produksjonsprosessen av en vare)

kost 5

substantiv ubøyelig

Opphav

forkorting av kostyme

Faste uttrykk

  • kost og mask
    full gjennomgang av et teaterstykke der alle skuespillerne for første gang bruker kostymer og sminke

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en

koste 1

verb

Opphav

av kost (1

Betydning og bruk

feie med kost (1
Eksempel
  • koste av trappa;
  • koste av seg snøen

Faste uttrykk

  • gå så det koster
    gå svært bra eller skje i stort tempo
    • bilen går så det koster;
    • firmaet går så det koster

koste 2

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lavtysk; fra latin constare

Betydning og bruk

  1. stå i en viss pris, komme på
    Eksempel
    • dressen koster 900 kr
  2. føre med seg utgifter
    Eksempel
    • å holde bil koster mange tusen for året;
    • koste mer enn det smaker
  3. kreve, føre med seg
    Eksempel
    • det vil koste kamp;
    • det kostet mye arbeid;
    • dette kan koste deg jobben
  4. bruke penger på
    Eksempel
    • koste på seg en ny dress;
    • koste på huset
  5. skaffe penger til;
    Eksempel
    • han kostet selv oppholdet;
    • koste utdanning på barna

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • koste hva det koste vil
    gjennomføre uansett hva det koster
    • planen skal gjennomføres, koste hva det koste vil

tung kost

Betydning og bruk

Se: kost
  1. Eksempel
    • rømmegrøt er tung kost
  2. noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
    Eksempel
    • boka var tung kost

slanke seg

Betydning og bruk

gjøre seg slankere ved hjelp av for eksempel kalorifattig kost eller mosjon;
Se: slanke
Eksempel
  • jeg slanket meg inn i brudekjolen;
  • han hater å slanke seg

Nynorskordboka 107 oppslagsord

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kvast

Tyding og bruk

  1. kvast (1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje og liknande med
    Døme
    • kost og støvbrett
  2. toppmerke på flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)

kòst 2, kost 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr; samanheng med kòs (1

Tyding og bruk

særleg haug med ved (1, 2)
Døme
  • ein kòst med ved

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lågtysk ‘utgift (til føde)'

Tyding og bruk

  1. mat og drikke;
    Døme
    • få god kost
  2. opphald med mat og drikke
    Døme
    • ha nokon i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført tyding: åndeleg føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noko som er vanskeleg å godta eller fordøye
    • filmen var hard kost
  • tung kost
    • kost som er tungmeltande (1)
      • rømmegraut er tung kost
    • noko som er vanskeleg å skjøne
      • boka var tung kost

kost 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kostr, gjennom lågtysk kost(e); frå mellomalderlatin costa

Tyding og bruk

kostnad, utgift (på eit visst steg i produksjonsprosessen av ei vare)

kost 5

substantiv ubøyeleg

Opphav

forkorting for kostyme

Faste uttrykk

  • kost og mask
    nemning på den prøva i teateret der skodespelarane for første gong bruker kostyme og masker

kose 2

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med kose (1

Tyding og bruk

  1. smørje, stryke på;

kose 3

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg

kose 4

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje i haug

koste 1

kosta

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lågtysk; frå latin constare

Tyding og bruk

  1. stå i ein viss pris;
    kome på
    Døme
    • jakka kosta 900 kr
  2. føre med seg utgifter, kostnad
    Døme
    • bilen kostar mange tusen for året
  3. føre med seg
    Døme
    • det vil koste kamp;
    • det vil koste meg jobben
  4. bruke pengar på
    Døme
    • koste på seg eit nytt klesplagg
  5. skaffe pengar til;
    Døme
    • koste reisa;
    • koste dottera på skule

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • koste kva det koste vil
    gjennomføre utan å vurdere pengebruk
    • vegen skal byggjast koste kva det koste vil

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta