Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konversere

verb

Opphav

fra latin ‘omgås’

Betydning og bruk

føre en (underholdende) samtale med
Eksempel
  • konversere gjestene
Artikkelside

parlere

verb

Opphav

av fransk parler ‘snakke’

Betydning og bruk

konversere, særlig på fransk
Artikkelside

samtale 2

verb

Betydning og bruk

snakke sammen;
ha en samtale (1;
prate, konversere
Eksempel
  • de samtalte en stund om saken
Artikkelside

konversabel

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør konversere

Betydning og bruk

som gjerne konverserer;
Artikkelside

passiare

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; fra malayisk

Betydning og bruk

Artikkelside

konversasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konversere

Betydning og bruk

(underholdende) samtale
Eksempel
  • høflig konversasjon i selskapslivet
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

konversere

konversera

verb

Opphav

av latin conversari ‘omgåast’

Tyding og bruk

føre ei (underhaldande) samtale med
Døme
  • konversere gjestene
Artikkelside

parlere

parlera

verb

Opphav

av fransk parler ‘snakke’

Tyding og bruk

konversere, særleg på fransk
Artikkelside

konversasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konversere

Tyding og bruk

(underhaldande) samtale;
Døme
  • vere med i konversasjonen
Artikkelside

samtale 2

samtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

snakke saman;
talast ved;
ha ei samtale (1;
prate, konversere
Døme
  • samtale om åndelege ting;
  • samtale seg imellom
Artikkelside