Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
52 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

konkret 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; samme opprinnelse som konkret (3

Betydning og bruk

masse av sement
Artikkelside

konkret 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av konkret (3

Betydning og bruk

i språkvitenskap: substantiv med konkret (3, 1) betydning;
Eksempel
  • ‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkreter
Artikkelside

konkret 3

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vokse sammen’

Betydning og bruk

  1. som kan oppfattes med sansene;
    som bygger på virkelige forhold, er knyttet til en bestemt situasjon, sammenheng eller lignende;
    håndgripelig, virkelighetsnær;
    Eksempel
    • en konkret sak;
    • konkrete tiltak;
    • gi et konkret eksempel;
    • ha noe konkret å holde seg til
  2. i språkvitenskap: som betegner noe som en enkeltting i den fysiske virkeligheten;
    Eksempel
    • konkrete substantiver
  3. i billedkunst, litteratur og musikk: preget av konkretismen
    Eksempel
    • avantgardistiske tradisjoner som dadaisme og konkret poesi
Artikkelside

attributt

substantiv intetkjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

fra latin , opprinnelig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: egenskap som er en essensiell del av det som definerer et objekt, en person, et konsept eller lignende;
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. kroppsdel som kjønnslig kjennetegn (særlig om kvinnebryst);
    konkret (kroppslig) kjennemerke
    Eksempel
    • kvinnelige attributter;
    • fysiske attributter skal ikke tillegges betydning i et jobbintervju
  4. i språkvitenskap: ord eller ordgruppe (særlig adjektiv) som står direkte knyttet (som underledd) til et substantiv;
    jamfør attributiv
Artikkelside

føle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. undersøke ved berøring;
    Eksempel
    • føle varsomt over såret;
    • han følte med hånden under benken
  2. merke med sansene;
    Eksempel
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Eksempel
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Betydning og bruk

  1. som har god tilgang på luft;
    Eksempel
    • poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
    • et stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Eksempel
    • være luftig kledd;
    • luftige gardiner;
    • sukkerbrødet ble høyt og luftig;
    • en luftig sufflé
  3. overflatisk, lite konkret
    Eksempel
    • luftige planer;
    • luftige spekulasjoner
Artikkelside

synliggjøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å gjøre noe synlig, tydelig eller konkret (3, 1)
Eksempel
  • synliggjøring av det samiske språkmangfoldet
Artikkelside

synlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være tydelig til stede, synlig eller konkret (3, 1)
Eksempel
  • få økt synlighet og oppmerksomhet
Artikkelside

materiell 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra senlatin materialis; jamfør materiale

Betydning og bruk

Eksempel
  • materielle og åndelige behov;
  • materielle nytelser;
  • en ulykke med bare materielle skader
Artikkelside

stofflig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. jamfør stoff (1)
    Eksempel
    • maleriet er stofflig og har fine farger
  2. som angår emne;
    jamfør stoff (3)
    Eksempel
    • hva det stofflige angår, er boka interessant
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

konkret 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; same opphav som konkret (3

Tyding og bruk

masse av sement
Artikkelside

konkret 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av konkret (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: substantiv med konkret (3, 1) tyding;
Døme
  • ‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkret
Artikkelside

konkret 4

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk
Artikkelside

rykande pistol

Tyding og bruk

konkret bevis på noko;
Sjå: rykande
Døme
  • dette er den rykande pistolen i rettssaka;
  • dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier
Artikkelside

rykande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det kjem røyk eller damp frå
    Døme
    • ein rykande kopp kaffi;
    • det var berre rykande ruinar igjen av huset
  2. brukt som adverb: veldig
    Døme
    • dei er rykande ueinige;
    • no er eg rykande forbanna

Faste uttrykk

  • rykande fersk
    1. som er nysteikt, og som det enno ryk av
      • eit rykande ferskt brød;
      • rykande ferske skillingsbollar
    2. heilt ny
      • ei rykande fersk bok;
      • intervju med den rykande ferske ministeren
  • rykande pistol
    konkret bevis på noko
    • dette er den rykande pistolen i rettssaka;
    • dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier
Artikkelside

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv
Artikkelside

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet;
    • ho følte med handa langs vindaugskarmen
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

synleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere noko synleg, tydeleg eller konkret (3, 1)
Døme
  • synleggjering av dei negative sidene ved systemet
Artikkelside

synlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tydeleg til stades, synleg eller konkret (3, 1)
Døme
  • refleks gjev betre synlegheit
Artikkelside