Bokmålsordboka
konkret 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konkret | konkreten | konkreter | konkretene |
Opphav
gjennom engelsk; samme opprinnelse som konkret (3Betydning og bruk
masse av sement
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konkret | konkreten | konkreter | konkretene |