Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
93 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

kommunikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kommunisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stedet har gode kommunikasjoner
  2. overføring av informasjon;
    formidling av budskap
    Eksempel
    • kommunikasjonen mellom partene var dårlig
Artikkelside

trådløs, trådlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som gir forbindelse uten ledning
Eksempel
  • trådløs kommunikasjon;
  • trådløst nettverk
Artikkelside

telematikk

substantiv hankjønn

Opphav

av telekommunikasjon og informatikk

Betydning og bruk

kommunikasjon ved hjelp av telenettet og datamaskiner
Artikkelside

telekommunikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tele- og kommunikasjon

Betydning og bruk

overføring av signal, skrift, lyd, bilde eller lignende ved hjelp av kabler, radio eller annet elektromagnetisk utstyr;
Eksempel
  • telekommunikasjon gir oss digitale tjenester som internett og mobiltelefoni
Artikkelside

telefoni

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk téléphonie; jamfør telefon

Betydning og bruk

kommunikasjon ved hjelp av telefon (1)
Eksempel
  • trådløs telefoni
Artikkelside

teksttelefon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tjeneste for tekstbasert kommunikasjon, særlig for hørselshemmede
Artikkelside

tekstlig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har form som en tekst (1)
Eksempel
  • den tekstlige kvaliteten på boka er god;
  • vi har kun hatt tekstlig kommunikasjon
Artikkelside

tegnspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. visuelt språk (med betydningsbærende tegn og grammatiske regler) som uttrykkes ved hjelp av håndbevegelser, mimikk og kroppsholdning, særlig brukt i kommunikasjon mellom (eller med) døve
    Eksempel
    • norsk tegnspråk er Norges nasjonale tegnspråk;
    • hun behersker både norsk og amerikansk tegnspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder og mimikk
    Eksempel
    • han kan ikke noe særlig norsk, så det ble mye tegnspråk
Artikkelside

over og ut

Betydning og bruk

Se: over
  1. uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
  2. slutt for godt
    Eksempel
    • nå er det over og ut for samarbeidet
Artikkelside

enveis kommunikasjon

Betydning og bruk

kommunikasjon (2) der den ene parten kan sende språklige signaler uten å motta respons, og andre parter kan motta signalene uten å respondere;
Se: enveis
Eksempel
  • enveis kommunikasjon gjennom radioen;
  • foredraget bestod i all hovedsak av enveis kommunikasjon fra foreleser til publikum
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

kommunikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kommunisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • staden har gode kommunikasjonar
  2. overføring av informasjon;
    formidling av ein bodskap
    Døme
    • kommunikasjonen mellom partane svikta
Artikkelside

smilefjes

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stilisert andlet med smilande munn, særleg brukt i digital kommunikasjon;
jamfør emoji
Artikkelside

telematikk

substantiv hankjønn

Opphav

av telekommunikasjon og informatikk

Tyding og bruk

kommunikasjon ved hjelp av telenettet og datamaskinar
Artikkelside

telekommunikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tele- og kommunikasjon

Tyding og bruk

overføring av signal, skrift, lyd, bilete eller liknande ved hjelp av kablar, radio eller anna elektromagnetisk utstyr;
Døme
  • telekommunikasjon gjev oss digitale tenester som internett og mobiltelefoni
Artikkelside

telefoni

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk téléphonie; jamfør telefon

Tyding og bruk

kommunikasjon ved hjelp av telefon (1)
Døme
  • trådlaus telefoni
Artikkelside

teksttelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teneste for høyrselshemma for tekstbasert kommunikasjon
Artikkelside

tekstleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller har form som ein tekst (1)
Døme
  • tekstleg er slageren bra;
  • vi har berre hatt tekstleg kommunikasjon så langt
Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside