Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

klesdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plagg en har på seg;

mundur

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i full mundur
    med fullt utstyr

skrud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skrúð

Betydning og bruk

  1. staselig klesdrakt
    Eksempel
    • de møtte opp i sin fineste skrud
  2. i overført betydning: praktfullt ytre dekke
    Eksempel
    • fjellet stod i sitt vakreste skrud

uvanlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke vanlig, sjelden, underlig
    Eksempel
    • et uvanlig syn;
    • en uvanlig klesdrakt
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • uvanlig stor, vakker

pell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (klesdrakt av) fint stoff, helst silke eller atlask

kreasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kreere

Betydning og bruk

  1. klesdrakt utformet av et motehus eller en moteskaper
    Eksempel
    • hun var ikledd en kreasjon fra Dior
  2. produkt av høy designmessig eller kunstnerisk kvalitet

iøynefallende

adjektiv

Betydning og bruk

som lett faller i øynene;
som en lett blir oppmerksom på
Eksempel
  • en iøynefallende klesdrakt;
  • huset har flere iøynefallende feil og mangler

festdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høytidelige eller festlige anledninger
    Eksempel
    • alle var kledd i sine lands festdrakter, og norske jenter i bunader;
    • en håndbrodert festdrakt fra Marokko
  2. klesdrakt til høytidelige anledninger som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men uten å være typisk for ett bestemt distrikt;
    jamfør bunad
    Eksempel
    • blant konfirmantene var det både tradisjonelle bunader og nyere festdrakter

habitt

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk habit; samme opprinnelse som habitus

Betydning og bruk

Eksempel
  • du kommer ikke inn i den habitten

mannsdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klesdrakt for mann

Nynorskordboka 15 oppslagsord

klesdrakt, klededrakt, kledrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plagg ein har på seg;
Døme
  • enkel i klesdrakta

mundur

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i full mundur
    med fullt utstyr

frikar 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk freak ‘noko avstikkande’

Tyding og bruk

person, særleg ungdom, som er ukonvensjonell og uvyrden i klesdrakt og livsstil og gjerne i opposisjon til samfunnet;
til skilnad frå soss (1)
Døme
  • langhåra frikarar i San Fransisco;
  • ho vart ein kultfigur for frikarar på 70-talet

festdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høgtidelege eller festlege høve
    Døme
    • ei glitrande festdrakt frå Pakistan;
    • alle hadde festdrakter frå sine land, og norske jenter gjekk i bunad
  2. klesdrakt til høgtidelege høve som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men utan å vere typisk for eitt visst distrikt;
    jamfør bunad (1)
    Døme
    • blant konfirmantane såg vi både tradisjonelle bunader og nyare festdrakter

embetsdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klesdrakt som person i eit embete (1) må bruke i tenesten
Døme
  • ein prest i embetsdrakt

kreasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kreere

Tyding og bruk

  1. klesdrakt formgjeven av eit motehus eller ein moteskapar
    Døme
    • ein sid kreasjon i svart og kvitt
  2. produkt av høg designmessig eller kunstnarleg kvalitet

habitt

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk habit; same opphav som habitus

Tyding og bruk

Døme
  • få av seg den gamle habitten

framandarta

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar framand;
ukjend, uvan, underleg;
Døme
  • framandarta klesdrakt;
  • framandarta tradisjonsmat

påkledning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • påkledninga varierer frå shorts til bunad

accessoirar, aksessoarar

substantiv hankjønn

Uttale

aksesoaˊrar

Opphav

frå fransk; av mellomalderlatin accessorius ‘underordna, attåt’

Tyding og bruk

utstyr, tillegg til klesdrakt, til dømes hanskar, veske, smykke