Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

kløyver, kløver 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller maskin som kløyver
Artikkelside

kløver 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk klever, i betydningen ‘kortslag’ fra tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. slekt av planter med rød, hvit eller gul krone (1, 6) i erteblomstfamilien;
    Trifolium
  2. spillkort merket med svarte kløverblad
    Eksempel
    • spille ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kløv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
  • binde kløva på hesten
Artikkelside

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen
Artikkelside

timotei

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fôrplante i gressfamilien;
Phleum pratense
Eksempel
  • eng av kløver og timotei
Artikkelside

trebladet, treblada

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har tre blader
    Eksempel
    • trebladet kløver
  2. som har tre blader
    Eksempel
    • en trebladet propell
Artikkelside

trekløver 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blad på kløver (2, 1) som har tre småblader
Artikkelside

spar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra spansk espada ‘sverd’

Betydning og bruk

kortfarge eller spillkort merket med svarte, stiliserte spadeblad;
Eksempel
  • spar er trumf;
  • kaste en spar
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kløver

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klever, i tydinga ‘kortslag’ frå tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. slekt av planter med raud, kvit eller gul krone (1, 6) i erteblomsterfamilien;
    Trifolium
  2. spelkort merkte med svarte kløverblad
    Døme
    • spele ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf
Artikkelside

kløv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Tyding og bruk

  1. todelt bør (1, 1) som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest eller rein)
  2. sal til å hengje todelt bør på;
Artikkelside

timotei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fôrplate i grasfamilien;
Phleum pratense
Døme
  • eng av kløver og timotei
Artikkelside

seksar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som har talet, verdien eller plass nummer seks (1)
    Døme
    • seksaren på laget spelte godt
  2. deltakar som blir nummer seks i ei rangordning, tevling eller liknande;
    Døme
    • bli seksar i tevlinga
  3. beste karakter i karaktersystemet i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen;
    jamfør seks (2)
    Døme
    • ho fekk sju seksarar på vitnemålet
  4. spelkort, side av terning eller liknande med verdien seks;
    resultat som gjev seks poeng
    Døme
    • leggje seksaren i kløver;
    • slå ein seksar
Artikkelside

trekløver 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blad på kløver (1) som har tre småblad
Artikkelside

treblada

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har tre blad (1)
    Døme
    • treblada kløver
  2. som har tre blad (2)
    Døme
    • ein treblada propell
Artikkelside

spar 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå spansk espadas ‘sverd’; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol;
Døme
  • spar er trumf;
  • kaste ein spar
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv
Artikkelside

farge 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

firkløver 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blad av kløver (1) med fire småblad i staden for normalt tre
Døme
  • firkløver symboliserer hell og lykke
Artikkelside