Bokmålsordboka
kløv 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kløv | kløven | kløver | kløvene |
| hunkjønn | ei/en kløv | kløva | ||
Opphav
norrønt klyf; av kløvjeBetydning og bruk
todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
- binde kløva på hesten