Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp
Artikkelside

skikjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíðkjalki

Betydning og bruk

lav og bred kjelke med ski (2, 2) til meier
Artikkelside

renn

substantiv intetkjønn

Opphav

av renne (2 og renne (3

Betydning og bruk

  1. det å renne av gårde;
    farting, springing;
    tilstrømming;
    Eksempel
    • renn på dørene;
    • et stadig renn av folk på kontoret
  2. konkurranse på ski, skøyter, kjelke eller lignende
    Eksempel
    • rennet gikk etter programmet

Faste uttrykk

  • i ett renn
    uten avbrudd;
    i ett kjør
  • i samme rennet
    samtidig
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (2

Betydning og bruk

  1. bærebjelke (1), særlig horisontal takbjelke
    Eksempel
    • åsene bærer taket
  2. aksel (3, 1), for eksempel i hjul eller slipestein
  3. bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside

skeleton

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke) ‘

Betydning og bruk

kjelke til bruk i spesialbygde isbaner, der utøveren ligger på magen med ansiket vendt forover
Artikkelside

ski 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skíð n

Betydning og bruk

  1. hver av to lange, smale stykker av tre, glassfiber eller lignende til å feste til føttene for å gå eller gli på snø
    Eksempel
    • gå på ski
  2. meie som liknar ei ski, under kjelke, fly og lignende
    Eksempel
    • en av skiene på kjelken løsnet
Artikkelside

en kjelke i veien

Betydning og bruk

en hindring som dukker opp;
Se: kjelke
Artikkelside

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

fra engelsk , av bob ‘kort kjelke’ og sleigh ‘slede’

Betydning og bruk

  1. tung, lav og bred kjelke med rattstyring for to eller flere personer for kjøring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der en kjører bobsleigh (1)
Artikkelside

kjelkeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føre (1 som egner seg (mer eller mindre) til å bruke kjelke på
Eksempel
  • godt kjelkeføre
Artikkelside

akebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke der en kan ake på kjelke eller lignende
Eksempel
  • et yrende liv i akebakken;
  • skade seg i akebakken
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
  • ake på kjelke;
  • renne på kjelke

Faste uttrykk

  • ein kjelke i vegen
    ei hindring som dukkar opp
Artikkelside

slarkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje heng godt i hop;
    Døme
    • ein slarkete kjelke;
    • slarkete leddband
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, smale stykke av tre, glassfiber eller liknande til å feste på kvar fot for å gå eller gli på snø
    Døme
    • gå på ski
  2. mei til å setje under kjelke, fly eller liknande
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
Artikkelside

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det fure – la det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke
Artikkelside

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside

skeleton

substantiv ubøyeleg

Opphav

av engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke)'

Tyding og bruk

kjelke til bruk i spesialbygde isbanar, der utøvaren ligg på magen med ansiktet vendt framover
Artikkelside

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt;
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe nokon på ryggen
  2. få skrubbsår
    Døme
    • ho skrubba seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Døme
    • han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke
Artikkelside

skikjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíðkjalki

Tyding og bruk

låg og brei kjelke med ski (2) til meiar
Artikkelside

ein kjelke i vegen

Tyding og bruk

ei hindring som dukkar opp;
Sjå: kjelke
Artikkelside
Side 1 av 3