Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
kjerne
3
III
,
kinne
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør
Artikkelside
kinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kinn
Betydning og bruk
hver av de to sideflatene i ansiktet
Eksempel
danse kinn mot kinn
;
klappe noen på
kinnet
;
være rød i
kinnene
;
hun har fått farge i kinnene
;
kinnene glødet
særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside
Faste uttrykk
vende det andre kinnet til
(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere
Artikkelside
kjerne
2
II
,
kinne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kirna
Betydning og bruk
redskap til å kjerne smør med
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
kinne
2
II
kinna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
halde fløyte eller mjølk i rørsle slik at det lagar seg smør og saup
Artikkelside
kinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kinn
Tyding og bruk
kvar av dei to sideflatene i andletet
Døme
danse kinn mot kinn
;
klappe nokon på kinnet
;
jenta hadde raude kinn
;
han fekk frisk farge i kinna
;
kjenne kinna brenne
særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside
Faste uttrykk
vende det andre kinnet til
(etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere
Artikkelside
kinne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kirna
Tyding og bruk
reiskap til å kinne smør med
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
plante av slekta
Rosa
i
rosefamilien
som etterledd i ord som
klatrerose
nyperose
blomster av
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ein bukett med raude roser
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
som etterledd i ord som
alperose
nykkerose
noko som liknar på ei
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
som etterledd i ord som
frostrose
kompassrose
figur
eller
ornament
som liknar blomstrar
eller
blad
Døme
like å brodere eller måle roser
Faste uttrykk
brann i rosenes leir
stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på nokons veg
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside
oppheita
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med høgare temperatur enn vanleg
Døme
kinna var oppheita av feberen
som er prega av høg aktivitet
Døme
ein oppheita økonomi
hissig, opprørt, i sterk uro
Døme
ein oppheita debatt
;
dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
hektisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
hektikos
‘som er i ein viss tilstand, brystsjuk’
Tyding og bruk
liksom i feber
Døme
hektisk varme i kinna
febrilsk
,
travel
,
ivrig
Døme
hektisk verksemd
;
føre eit hektisk liv
;
det hadde vore ein hektisk dag
Faste uttrykk
hektisk feber
sterkt svingande kroppstemperatur
Artikkelside
blusse
blussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
bluss
Tyding og bruk
brenne med logande flammer
;
gje frå seg lys
Døme
ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
skine
Døme
blomstrane blussar
raudne
Døme
kinna blussar av vinen
;
vere så stolt at ein blussar i kinna
gje signal med
bluss
(2)
Døme
blusse etter los
Faste uttrykk
blusse opp
byrje å brenne kraftig (att)
;
flamme opp
elden blussar opp
;
skogbrannen blussa opp att
i
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
bli meir intens
;
auke
striden blussa opp
Artikkelside
vortesvin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
afrikansk dyr i
svinefamilien
med stort hovud og vorteaktige utvokstrar på kinna
;
Phacochoerus aethiopicus
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100