Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
177 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt
Artikkelside

punker, pønker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av punkrock
  2. person som ved karakteristisk klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte, borgerlige samfunnet
Artikkelside

tidsbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling eller skildring som er karakteristisk for en bestemt tid (4)
Eksempel
  • romanen gir et tidsbilde fra 1890-årene
Artikkelside

tyrolerhatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grønn hatt med fjær, karakteristisk for Tyrol i Alpene
Artikkelside

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; fra latin -inus, -ina

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noe som hører til eller er karakteristisk for noe;
lignende, lik;
i ord som feminin, genuin, marin og maskulin
Artikkelside

wergelandsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er karakteristisk for dikteren Henrik Wergeland (1808–1845)
Eksempel
  • i god wergelandsk ånd
Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen
Artikkelside

særmerke 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

egenskap eller måte å være på som skiller noe eller noen ut;
karakteristisk tegn;
Eksempel
  • nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes
Artikkelside

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakteristikos ‘særprega’; jamfør karakter

Tyding og bruk

særprega, typisk
Døme
  • ei karakteristisk handskrift;
  • vere karakteristisk for demokratiet
Artikkelside

punker, pønkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av punkrock
  2. person som med karakteristisk klesdrakt, hårfasong og åtferd demonstrerer mot det etablerte, borgarlege samfunnet
Artikkelside

tidsbilete, tidsbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framstilling eller skildring som er karakteristisk for ei bestemd tid (1, 4)
Døme
  • romanen gjev eit tidsbilete frå 1890-åra
Artikkelside

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; frå latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noko som høyrer til eller er karakteristisk for noko;
liknande, lik;
i ord som alpin, feminin, marin og maskulin
Artikkelside

wergelandsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er karakteristisk for diktaren Henrik Wergeland (1808–1845)
Døme
  • eit wergelandsk temperament
Artikkelside

særtrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk trekk (2, 5);
Døme
  • eit særtrekk ved norsk natur er dei djupe fjordane
Artikkelside

pukkellaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laksefisk der hannen får ein karakteristisk pukkel i gytetida;
Oncorhynchus gorbuscha
Døme
  • pukkellaksen er ein uynskt art i Noreg
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

Artikkelside

utmerkje seg

Tyding og bruk

Sjå: utmerkje
  1. skilje seg positivt ut, vere særleg god
    Døme
    • han utmerkte seg på idrettsplassen
  2. vere karakteristisk for
    Døme
    • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside