Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
173 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt
Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen
Artikkelside

særmerke 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

egenskap eller måte å være på som skiller noe eller noen ut;
karakteristisk tegn;
Eksempel
  • nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes
Artikkelside

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler
Artikkelside

søsterlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er karakteristisk for eller som sømmer seg en søster;
kjærlig, vennlig (som en søster skal være overfor søsken)
Eksempel
  • søsterlig kjærlighet

Faste uttrykk

  • dele søsterlig
    dele likt (som søstre bør gjøre);
    jamfør dele broderlig
    • lagene delte søsterlig på poengene
Artikkelside

særpreg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk preg (1);
egenart
Eksempel
  • sette sitt eget særpreg på noe
Artikkelside

særegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk eller særegen egenskap
Eksempel
  • hun kjente hans særegenheter
Artikkelside

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Eksempel
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Eksempel
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv
Artikkelside

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • på lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakteristikos ‘særprega’; jamfør karakter

Tyding og bruk

særprega, typisk
Døme
  • ei karakteristisk handskrift;
  • vere karakteristisk for demokratiet
Artikkelside

særtrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk trekk (2, 5);
Døme
  • eit særtrekk ved norsk natur er dei djupe fjordane
Artikkelside

pukkellaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laksefisk der hannen får ein karakteristisk pukkel i gytetida;
Oncorhynchus gorbuscha
Døme
  • pukkellaksen er ein uynskt art i Noreg
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

Artikkelside

utmerkje seg

Tyding og bruk

Sjå: utmerkje
  1. skilje seg positivt ut, vere særleg god
    Døme
    • han utmerkte seg på idrettsplassen
  2. vere karakteristisk for
    Døme
    • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside

utmerkje, utmerke

utmerkja, utmerka

verb

Tyding og bruk

særmerkje
Døme
  • det som utmerkjer boka, er …

Faste uttrykk

  • utmerkje seg
    • skilje seg positivt ut, vere særleg god
      • han utmerkte seg på idrettsplassen
    • vere karakteristisk for
      • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

frå latin ‘blanding’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit lyrisk temperament;
    • deira medfødde temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande
    Døme
    • ho har jammen temperament!
    • det er eit skikkeleg temperament på guten
Artikkelside