Avansert søk

171 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Betydning og bruk

  1. kjennetegn, særpreg
    Eksempel
    • debatten fikk karakter av munnhoggeri;
    • øverst skifter dalføret karakter
  2. psykisk egenskap;
    Eksempel
    • ha en sterk karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Eksempel
    • i romanen opptrer bare helstøpte karakterer;
    • karakterene i filmen føles så ekte
  4. mål på skoleprestasjoner
    Eksempel
    • gi karakterer;
    • få gode karakterer til eksamen

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma

løen

adjektiv

Opphav

norrønt loðinn; samme opprinnelse som lodden

Betydning og bruk

  1. upålitelig, av tvilsom karakter

vrangside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende inn eller ned mot noe;
    motsatt rettside (1)
    Eksempel
    • vrangsiden av et stoff;
    • vrangsiden av teppet;
    • vrangsiden av kjolen
  2. dårligste side (6);
    negative trekk
    Eksempel
    • vrangsiden av byen;
    • vise vrangsiden av sin karakter

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vrang (5) og vanskelig

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en veik rygg;
  • veik i knærne;
  • være veik og sykelig;
  • ha en veik karakter;
  • en veik regjering

rollefigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppdiktet person i teaterstykke, film eller lignende;

romanhelt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

modig og uselvisk karakter i roman

romanfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller figur i roman;

stilkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. karakter for stil (6) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • han hoppet 116 meter og fikk 3 ganger 16 i stilkarakter
  2. karakter på stil (5) i skolen
    Eksempel
    • stilkarakterene i klassen var under gjennomsnittet

ståkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter som en får godkjent eksamen med;
til forskjell fra strykkarakter

Nynorskordboka 82 oppslagsord

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang

romanhelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

modig og usjølvisk karakter i roman

rollefigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oppdikta person i teaterstykke, film eller liknande;

romanfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller figur i roman;

stilkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. karakter for stil (6) i idrettskonkurranse
    Døme
    • ho hoppa 90 meter og fekk 3 gonger 18 i stilkarakter
  2. karakter på stil (5) i skulen
    Døme
    • stilkarakterane i klassa var betre enn på lenge

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

ståkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter som ein får godkjend eksamen med;
til skilnad frå strykkarakter

strykkarakter, strykekarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter som seier at ein har stroke til eksamen eller anna prøve;
til skilnad frå ståkarakter
Døme
  • få strykkarakter

toar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som har talet, verdien eller plass nummer to (3
    Døme
    • reise med toaren heim;
    • skyte ein toar
  2. i tevling: deltakar som blir nummer to;
    Døme
    • bli toar;
    • den evige toaren
  3. karakter (4) i skulen
    Døme
    • få ein toar i norsk
  4. kapproingsbåt for to roarar