Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Betydning og bruk

  1. kort, lett gevær, tidligere brukt av kavalerister
    Eksempel
    • han tok karabinen og skjøt
  2. Eksempel
    • klatresele, tau og karabiner må benyttes
Artikkelside

karabinier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ryttersoldat væpnet med karabin (1)
  2. i Italia: gendarm
Artikkelside

karabiner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Tyding og bruk

  1. kort og lett gevær, tidlegare nytta av kavaleristar
    Døme
    • dei fekk ordre om å lade karabinane
  2. Døme
    • ein treng karabinar til å feste taua
Artikkelside

karabinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

karabinier

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ryttarsoldat væpna med karabin (1)
  2. i Italia: gendarm
Artikkelside