Bokmålsordboka
gendarm
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gendarm | gendarmen | gendarmer | gendarmene |
Uttale
sjangdarˊmOpphav
av fransk gens d’armes ‘væpnede personer’Betydning og bruk
om utenlandske forhold: politimann i et gendarmeri