Bokmålsordboka
karabinier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karabinier | karabinieren | karabinierer | karabinierene |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: ryttersoldat væpnet med karabin (1)
- i Italia: gendarm