Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kalkyle

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calcul, fra latin calculus ‘regnestein’, diminutiv av calx ‘kalk’; jamfør kalk (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en kalkyle over utgiftene

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

kalkulere

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, fra gammellatin , av calculus; jamfør kalkyle

Betydning og bruk

gjøre overslag over;
regne (ut);
Eksempel
  • kalkulere en vare;
  • kostnaden er kalkulert til 1000 kroner
  • brukt som adjektiv: som er regnet med;
    • en kalkulert risiko;
    • en kalkulert provokasjon;
    • en kaldblodig og kalkulerende drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    regne med

beregning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en forsiktig, løselig beregning;
    • ta feil i sine beregninger
  2. Eksempel
    • etter mine beregninger skal vi være framme om tre timer
  3. Eksempel
    • gjøre noe med kald beregning;
    • det var gjort med beregning

Faste uttrykk

  • ta med i beregningen
    regne med, huske

overslag

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydingen ‘foreløpig beregning’ etter tysk; jamfør slag (1

Betydning og bruk

  1. omtrentlig, skjønnsmessig beregning;
    kalkyle, vurdering
    Eksempel
    • gjøre et overslag over utgiftene
  2. det at en elektrisk strøm slår over fra én ledning til en annen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kalkyle

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calcul, frå latin calculus ‘reknestein’, diminutiv av calx; jamfør kalk (2

Tyding og bruk

ferdig kalkulasjon;
Døme
  • setje opp ein kalkyle

kalkulere

kalkulera

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, jamfør kalkyle; frå gammallatin, av calculus

Tyding og bruk

gjere overslag over;
rekne (ut)
Døme
  • kalkulere ei vare;
  • kalkulere prisen til hundre kroner
  • brukt som adjektiv: som er rekna med;
    • ein kalkulert risiko;
    • ein kalkulert provokasjon;
    • ein kaldblodig og kalkulerande drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    rekne med

berekning

substantiv hokjønn

Uttale

berekˊning

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lausleg berekning;
    • tekniske berekningar
  2. Døme
    • etter mine berekningar skulle vi snart vere framme

Faste uttrykk

  • ta med i berekninga
    rekne med, hugse

anslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør anslå

Tyding og bruk

  1. om prosjektil, maskindel og liknande: det å støyte, slå mot noko;
  2. i musikk: slag på tangent
    Døme
    • ha eit lett anslag
    • første (innleiande) akkord, opptakt
  3. tasting på tastatur
    Døme
    • klare 500 anslag i minuttet
  4. Døme
    • eit anslag mot ein politisk organisasjon
  5. Døme
    • dette talet er eit forsiktig anslag

overslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, i tydinga ‘laus utrekning’ etter tysk; jamfør slag (1

Tyding og bruk

  1. laus utrekning;
    kalkyle, prognose
    Døme
    • gjere eit overslag over utgiftene
  2. det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan