Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
5
oppslagsord
kage
2
II
kaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaga
Tyding og bruk
stire
,
gløtte
(
2
II)
;
vende hovudet
eller
strekkje hals for å sjå
Døme
det er ikkje verdt å kage etter det
akte på, bry seg med
Artikkelside
kage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kaˋje
Opphav
norrønt
tilnamn
kagi
, truleg
samanheng
med
kak
Tyding og bruk
låg busk
eller
lite tre med mange greiner
Døme
einerkage
Artikkelside
kare
2
II
,
karre
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kjerr
Tyding og bruk
kage
(
1
I)
Artikkelside
kag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kage
(
2
II)
Tyding og bruk
stir
;
i folketru: blikk frå
eller
skade av vondt auge
utsiktspunkt i terrenget
Artikkelside
kave
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
kage
(
1
I)
Tyding og bruk
kage
(
1
I)
Døme
einerkave
Artikkelside