Avansert søk

364 treff

Bokmålsordboka 187 oppslagsord

jus 1, juice

substantiv hankjønn

Uttale

jus

Opphav

gjennom engelsk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • jus av appelsin og eple

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jussen

tilbakeholdsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: rett til å holde tilbake en gjenstand til eieren har innfridd sine forpliktelser;

tilbakefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle tilbake i en tidligere (dårligere) tilstand
    Eksempel
    • et tilbakefall til rus og kriminalitet;
    • pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall
  2. i jus: det at noe går tilbake til den tidligere eieren;

utøve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun utøver en sjelden kunstart;
    • jus må utøves med skjønn;
    • utøve sin plikt
  2. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • utøve vold mot noen;
    • utøve sin makt over folket

vedtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. formell beslutning fattet i fellesskap;
    Eksempel
    • gjøre vedtak om noe;
    • et enstemmig vedtak;
    • vedtaket er bindende;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: beslutning som ikke er lovfestet, og som ofte er fattet i forvaltning (2) eller styringsorgan;
    jamfør enkeltvedtak

motregning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i jus: oppgjør mellom to parter der fordringer blir regnet mot hverandre og faller bort så lenge de dekker hverandre

sjy

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk jus; av latin jus ‘saus’

Betydning og bruk

saft av kjøtt som er under tilberedning;
jamfør kraft (2
Eksempel
  • lage saus av sjyen

vanhjemmel, vanheimel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: svikt i rettsgrunnlaget

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • jeg hører en bil komme;
    • har du hørt denne sangen før?
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    1. ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    1. være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    2. passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre

Nynorskordboka 177 oppslagsord

jus 1, juice

substantiv hankjønn

Uttale

jus

Opphav

gjennom engelsk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • jus av appelsin eller grapefrukt

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus

tilbakehaldsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: rett til å halde tilbake ein gjenstand til eigaren har innfridd pliktene sine;

tilbakefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å falle tilbake i ein tidlegare (dårlegare) tilstand
    Døme
    • eit tilbakefall til rus og kriminalitet;
    • ho har vore betre ei stund, men så fekk ho eit tilbakefall
  2. i jus: det at noko går tilbake til den tidlegare eigaren;

retensjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av retensjon

Tyding og bruk

forsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’

Tyding og bruk

  1. noko ein tenkjer å gjere;
    Døme
    • gje opp forsettet sitt
  2. i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine;
    til skilnad frå aktløyse

Faste uttrykk

  • med forsett
    med vitende og vilje
    • handle med forsett;
    • gjere brotsverk med forsett

førstvoterande, fyrstvoterande

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: person (til dømes høgsterettsdomar) som gjev sitt votum først

vedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

  1. formell avgjerd fatta i fellesskap
    Døme
    • gjere vedtak om noko;
    • gjere eit samrøystes vedtak;
    • vedtaket var bindande;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: avgjerd som ikkje er lovfesta, og som ofte er fatta i forvalting (2) eller styringsorgan;
    jamfør enkelvedtak

motrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: oppgjer mellom to partar der fordringar blir rekna mot kvarandre og fell bort så lenge dei dekkjer kvarandre

usøta

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er gjort søt eller søtare
Døme
  • usøta jus