Bokmålsordboka
tilbakefall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tilbakefall | tilbakefallet | tilbakefall | tilbakefallatilbakefallene |
Betydning og bruk
- det å falle tilbake i en tidligere (dårligere) tilstand
Eksempel
- et tilbakefall til rus og kriminalitet;
- pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall
- i jus: det at noe går tilbake til den tidligere eieren;