Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

intolerant

adjektiv

Uttale

inˊtålerang

Opphav

av in- og tolerant

Betydning og bruk

  1. som mangler evne eller vilje til å forstå andres meninger
    Eksempel
    • hun blir kritisert for å være intolerant
  2. om tenkemåte, ytring eller lignende: som vitner om intoleranse
    Eksempel
    • slå ned på intolerante handlinger
  3. som ikke tåler visse matvarer, medisiner eller lignende

trangsynt

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en trangsynt og mannssjåvinistisk pappagutt

fanatisk

adjektiv

Opphav

av latin fanaticus ‘gudinnviet, gudinspirert, begeistret’, av fanum ‘hellig sted’

Betydning og bruk

som er oppglødd for en sak;
som viser en ensidig og intolerant iver for en sak
Eksempel
  • ikke vær så fanatisk!
  • han er fanatisk på det området;
  • fanatiske tilhengere

intoleranse

substantiv hankjønn

Uttale

inˊtåleranse eller  inˊtålerangse

Opphav

jamfør in- og toleranse

Betydning og bruk

det å være intolerant (1);
intolerant handlemåte

Nynorskordboka 6 oppslagsord

intolerant

adjektiv

Uttale

inˊtålerang

Opphav

av in- og tolerant

Tyding og bruk

  1. som vantar forståing for eller ikkje tek omsyn til andre
    Døme
    • ein intolerant person
  2. om tenkjemåte, ytring og liknande: som vitnar om eit sinnelag som vantar forståing for eller ikkje tek omsyn til andre
    Døme
    • ha intolerante haldningar
  3. som ikkje toler visse matvarer, medisinar eller liknande

trongsynt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • sjølvrettferdige og trongsynte menneske

fanatisk

adjektiv

Opphav

av latin fanaticus ‘gudinnvigd, gudinspirert’, av fanum ‘heilag stad’

Tyding og bruk

oppglødd og ihuga på ein einsynt og intolerant måte
Døme
  • ein fanatisk forkjempar;
  • ikkje ver så fanatisk!

utolig, utolug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli utolig av å vente
  2. om ting og liknande: som toler lite;
    som held seg dårleg, som taper seg fort;
    Døme
    • utolige varer, planter
  3. Døme
    • utolig person, syn, gjerning

utolsam

adjektiv

Tyding og bruk

intoleranse

substantiv hankjønn

Uttale

inˊtåleranse eller  inˊtålerangse

Opphav

jamfør in- og toleranse

Tyding og bruk

det å vere intolerant (1);
intolerant handlemåte