Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
87 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

internasjonale

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk opprinnelig (union) internationale ‘internasjonal (union)'

Betydning og bruk

internasjonal sammenslutning av organisasjoner, særlig sosialistiske og kommunistiske organisasjoner
Eksempel
  • Den første internasjonalen
Artikkelside

internasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør inter- og nasjonal

Betydning og bruk

som gjelder flere nasjoner eller stater;
Eksempel
  • internasjonale avtaler;
  • et internasjonalt idrettsstevne;
  • gjøre internasjonal karriere;
  • Den internasjonale domstolen i Haag
  • brukt som adverb
    • være kjent internasjonalt
Artikkelside

valgobservatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uhildet person som har til oppgave å følge med på at alt går rett for seg under et valg (2)
Eksempel
  • internasjonale valgobservatører fulgte valget
Artikkelside

oppfyllelse

substantiv hankjønn

oppfylling 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å oppfylle eller bli oppfylt
Eksempel
  • oppfyllelse av internasjonale forpliktelser

Faste uttrykk

  • gå i oppfyllelse
    finne sted slik som det var ønsket eller forutsagt
    • en drøm som gikk i oppfyllelse
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    2. forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    2. få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    1. gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

vende seg mot

Betydning og bruk

Se: vende
  1. gjøre til sin motstander eller fiende;
    ta kampen mot
    Eksempel
    • vende seg mot sine egne;
    • jeg føler at alle vender seg mot meg
  2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
    Eksempel
    • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
    • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
Artikkelside

teselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • krig er ikke noe teselskap;
    • nominasjonsprosessen var ikke et teselskap;
    • internasjonale forhandlinger er langt fra noe teselskap
Artikkelside

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra romanes ‘mann’

Betydning og bruk

person som hører til en (tradisjonelt omreisende) folkegruppe som opprinnelig utvandret fra India og har romanes som språk;
til forskjell fra romanifolk
Eksempel
  • romene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • han har en venn som er rom;
  • mange norske romer feirer den internasjonale romdagen 8. april
Artikkelside

SI-system

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for Système International d’Unités Det internasjonale enhetssystem

Betydning og bruk

i bestemt form entall: internasjonalt enhetssystem for målenheter;
jamfør SI
Artikkelside

utenlandsprefiks, utalandsprefiks

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer (ofte 00) en slår på telefonen før det internasjonale retningsnummeret når en ringer til utlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

internasjonale

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg (union) internationale ‘internasjonal (union)'

Tyding og bruk

internasjonal samanslutning av organisasjonar, særleg sosialistiske og kommunistiske organisasjonar
Døme
  • Den første internasjonalen
Artikkelside

internasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør inter- og nasjonal

Tyding og bruk

som gjeld fleire nasjonar eller statar;
Døme
  • internasjonalt samarbeid;
  • internasjonal luftfart;
  • eit internasjonalt idrettsstemne;
  • Den internasjonale domstolen i Haag
  • brukt som adverb
    • både her i landet og internasjonalt
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

valobservatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uhilda person som har til oppgåve å følgje med på at alt går rett føre seg under eit val (3, 2)
Døme
  • internasjonale valobservatørar følgde valet
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    2. forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    2. få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    1. gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    1. kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    2. ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

teselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • revolusjon er ikkje noko teselskap;
    • nominasjonsprosessen er ikkje eit teselskap;
    • internasjonale forhandlingar er langt frå noko teselskap
Artikkelside

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå romanes ‘mann’

Tyding og bruk

person som høyrer til ei (tradisjonelt omreisande) folkegruppe som opphavleg utvandra frå India og har romanes som språk;
til skilnad frå romanifolk
Døme
  • romane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • ho har ein ven som er rom;
  • mange norske romar feirar den internasjonale romdagen 8. april
Artikkelside

førstemaitog, fyrstemaitog, 1. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opptog (med flagg, parolar osv.) på den internasjonale arbeidardagen 1. mai
Døme
  • gå i førstemaitog
Artikkelside

utanlandsprefiks, utalandsprefiks

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nummer (oftast 00) ein slår på telefonen før det internasjonale retningsnummeret når ein ringjer til utlandet
Artikkelside

vende seg mot

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. gjere til ein motstandar eller fiende;
    ta kampen mot
    Døme
    • vende seg mot sine eigne;
    • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
  2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
    Døme
    • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
    • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
Artikkelside