Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

indisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikere

Betydning og bruk

forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe;
Eksempel
  • bli dømt på indisier;
  • et sterkt indisium
Artikkelside

taust vitne

Betydning og bruk

Se: vitne
  1. person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
    Eksempel
    • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
  2. noe som er på et sted der noe hender
    Eksempel
    • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
  3. Eksempel
    • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

indisium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin indicium ‘teikn, merke, prov’; jamfør indikere

Tyding og bruk

omstende som omveges kan tene til å prove noko;
teikn på at noko er sannsynleg
Døme
  • bli dømd på indisium
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside

taust vitne

Tyding og bruk

Sjå: vitne
  1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
    Døme
    • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
  2. noko som er på ein stad der noko hender
    Døme
    • husa står som tause vitne om ei anna tid
  3. Døme
    • skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside

indisieprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: prov som ikkje direkte provar noko, men byggjer på indisium
Artikkelside

indisiekjede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje med indisium som stør mistanken om at ein tiltalt er skuldig
Døme
  • indisiekjeda til politiet var for svak til at tiltalte vart dømd
Artikkelside