Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
360 treff

Bokmålsordboka 360 oppslagsord

hvor

adverb

Opphav

norrønt hvar

Betydning og bruk

  1. brukt spørrende om sted: på eller til hvilket sted
    Eksempel
    • hvor er du?
    • hvor tok han veien?
  2. der, på det stedet som
    Eksempel
    • bli hvor du er;
    • jeg synes jeg ser deg hvor jeg enn snur meg
  3. brukt spørrende om antall, utstrekning eller lignende
    Eksempel
    • hvor mange vil du ha?
    • hvor langt er det dit?
  4. innleder en leddsetning foran adjektiv for å framheve høy grad
    Eksempel
    • den kjolen skal jeg ha, hvor dyr den så er
  5. innleder en indirekte spørrende leddsetning
    Eksempel
    • han spurte hvor hun kom fra;
    • jeg visste ikke hvor vi skulle gå

Faste uttrykk

  • hvor som helst
    likegyldig på hvilket sted;
    overalt
Artikkelside

gjøre opp status

Betydning og bruk

Se: status
  1. utarbeide et endelig regnskap (1)
    Eksempel
    • gjøre opp status ved årsskiftet
  2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
    Eksempel
    • gjøre opp status etter valgnederlaget
Artikkelside

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?
  4. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    • utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside

vindforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vær med hensyn til hvor mye det blåser
Eksempel
  • skiftende vindforhold;
  • vanskelige vindforhold
Artikkelside

vektforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ulikhet i hvor mye ulike ting veier
Eksempel
  • det er stor vektforskjell mellom brødrene
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

tex

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for trådtykkelse som angir hvor mange gram 1000 meter av et garn veier
Artikkelside

synkronstup

substantiv intetkjønn

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

gren i svømmesport hvor to personer utfører sviktstup eller tårnstup samtidig
Artikkelside

rotbløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. regn som når ned til planterøttene
    Eksempel
    • mandag kommer det en god rotbløyte
  2. episode hvor en drikker mye alkohol;
    Eksempel
    • kompisene ble enige om å ta seg en skikkelig rotbløyte
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord