Avansert søk

2458 treff

Bokmålsordboka 2453 oppslagsord

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Betydning og bruk

ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne

gips

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; av gresk

Betydning og bruk

mineral som består av et vannholdig kalsiumsulfat, særlig brukt til avstøpning, bygningsplater, pynt og bandasje
Eksempel
  • hun jobber med leire og gips;
  • gå med armen i gips

grisetakling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stygg og usportslig takling (1)
Eksempel
  • hun brakk nesen i grisetaklingen fra motspilleren

pannebånd, panneband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd en har rundt hodet som dekker pannen, brukt til å holde hår og svette borte fra ansiktet eller til pynt
Eksempel
  • pannebåndet holder håret på plass;
  • hun hadde et stort, rosa pannebånd

panikkjøp, panikk-kjøp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøp som en gjør i all hast og siden angrer på;
forhastet kjøp
Eksempel
  • kjolen var et typisk panikkjøp, hun brukte den aldri

papirhåndkle, papirhandkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tørkepapir til å tørke hendene med, eller til å tørke av andre mindre ting
Eksempel
  • hun tørket av benken med et papirhåndkle;
  • det er tomt for papirhåndklær på toalettet

pannelugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(frisyre med) lugg (1 som henger ned i pannen;
Eksempel
  • hun kler panneluggen godt

avskjed på grått papir

Betydning og bruk

plutselig oppsigelse;
Eksempel
  • hun fikk avskjed på grått papir

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk para-, av parare ‘beskytte’ og sole ‘sol’

Betydning og bruk

større sammenleggbar skjerm på et skaft som kan festes i en tung fot, i sand eller lignende, og som utslått beskytter mot solen;
paraplylignende solskjerm
Eksempel
  • hun satt og leste under parasollen;
  • stranden var full av parasoller i kraftige farger

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Tyding og bruk

ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida;

hun 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘bjørnunge’

Tyding og bruk

bakhun, bakhon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste bord (2, 2) som er skore av ein tømmerstokk og som derfor er rundt på eine sida;

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvørde

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 2);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er galt eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noe
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • hun er på god vei til å bli en av våre beste diktere
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting