Bokmålsordboka
sjøsyk, sjøsjuk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjøsjuk | sjøsjukt | sjøsjuke | sjøsjuke |
| sjøsyk | sjøsykt | sjøsyke | sjøsyke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sjøsjukere | sjøsjukest | sjøsjukeste |
| sjøsykere | sjøsykest | sjøsykeste |
Betydning og bruk
som er utilpass, kvalm og kaster opp på grunn av sjøgang
Eksempel
- hun ble sjøsyk på båtturen