Avansert søk

419 treff

Bokmålsordboka 206 oppslagsord

hindre

verb

Opphav

norrønt hindra

Betydning og bruk

  1. være i veien for;
    stenge
    Eksempel
    • gjerdet hindret dyra i å dra til skogs;
    • høye boligblokker hindrer utsikten
  2. hefte, sinke
    Eksempel
    • uvær og snøfall hindret arbeidet;
    • jeg kunne ikke hindre henne fra å gå
  3. Eksempel
    • vi må hindre en ny krig;
    • han greide å hindre at skuta gikk på grunn

hinder

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hindr

Betydning og bruk

  1. det å hindre
    Eksempel
    • være til hinder for;
    • det er ingenting til hinder for at du kan reise
  2. noe som hindrer
    Eksempel
    • ikke noe hinder er uoverstigelig for henne
  3. i hesteveddeløp, friidrett: oppbygd hindring
    Eksempel
    • passere det siste hinderet i fin stil;
    • 3000 m hinder

stagge

verb

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

  1. stanse, stoppe;
    hindre
    Eksempel
    • vi må stagge den negative utviklingen
  2. roe ned, berolige;
    få til å stilne
    Eksempel
    • stagge et skrikende barn;
    • entusiasmen hennes var ikke til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    legge bånd på seg;
    begrense seg
    • jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade

frostet, frosta

adjektiv

Betydning og bruk

om glass: som har en overflate som ligner frost (1), og som slipper inn lys, men som en ikke kan se gjennom
Eksempel
  • frostet glass for å hindre innsyn

sette en stopper for

Betydning og bruk

hindre eller stanse;

stopper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som stopper noe;
    jamfør dørstopper
  2. i ballspill: forsvarsspiller;
    jamfør midtstopper
    Eksempel
    • spille stopper

Faste uttrykk

  • sette en stopper for
    hindre eller stanse

slingrekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant rundt bord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slingrebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av brett (2

Betydning og bruk

kant rundt spisebord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

tollvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig etat med ansvar for innkreving av toll og avgifter og ansvar for å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer;

tolletat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig etat med ansvar for innkreving av toll og avgifter og ansvar for å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer;

Nynorskordboka 213 oppslagsord

hindre

hindra

verb

Opphav

norrønt hindra

Tyding og bruk

  1. vere i vegen for;
    Døme
    • eit høgt piggtrådgjerde hindra dei i å kome vidare;
    • høge bustadblokker hindrar utsikta
  2. hefte, seinke
    Døme
    • dårleg vêr hindra arbeidet;
    • hindre trafikken
  3. Døme
    • hindre krig;
    • ho greidde ikkje å hindre henne frå å gjere det;
    • han greidde å hindre at skipet gjekk på grunn

 2

verb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

setje ein stoppar for

Tyding og bruk

hindre eller stogge;
Sjå: stoppar

stoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som stoppar noko;
    jamfør dørstoppar
  2. i ballspel: forsvarsspelar;
    jamfør midtstoppar
    Døme
    • spele stoppar

Faste uttrykk

  • setje ein stoppar for
    hindre eller stogge

slingrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant kring bord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slingrebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brett (2

Tyding og bruk

kant kring matbord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

tollvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg etat med ansvar innkrevjing av toll og avgifter og med ansvar for å hindre ulovleg inn- og utførsel av varer;

tolletat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg etat med ansvar innkrevjing av toll og avgifter og med ansvar for å hindre ulovleg inn- og utførsel av varer;

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra
  2. bli lukka (3 og låst
    Døme
    • kafeen stengjer klokka 20
  3. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  4. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    • skru av (straum, vatn eller liknande)
    • skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar

torpedere

torpedera

verb

Opphav

av torpedo

Tyding og bruk

  1. angripe eller treffe (skip) med torpedo, så det vert skada eller søkk
    Døme
    • torpedere ubåtane
  2. i overført tyding: øydeleggje eller hindre ein plan, eit forslag, ei verksemd eller liknande;
    Døme
    • torpedere fredsavtala;
    • læraren torpederte planen vår