Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Betydning og bruk

som har hell (1, 1) med seg
Eksempel
- han er heldig med alt han foretar seg;
- laget var heldig som bare tapte 2–0
gunstig;
lykkelig
Eksempel
- saken fikk et heldig utfall;
- komme i et heldig øyeblikk;
- et heldig treff;
- jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte

Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn ( i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

utspekulert, lur
Eksempel
- et innmari spørsmål;
- han kan være så innmari
i høy grad;
ordentlig (3), virkelig (2)
Eksempel
- ha innmari uflaks;
- din innmarie tosk
brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
Eksempel
- innmari god;
- innmari mye;
- være innmari heldig;
- gjøre innmari vondt

Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Betydning og bruk

heldig, som har lykken med seg

Artikkelside

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

som er rammet av uhell;
som har uflaks
Eksempel
- hun var uheldig med været;
- han var så uheldig å miste klokka
fylt av uhell eller uflaks;
mislykket
Eksempel
- ha en uheldig dag på jobben
skadelig, ugunstig
Eksempel
- røyking er uheldig for helsa;
- en uheldig utvikling
misvisende (1), klossete
Eksempel
- uttrykke seg uheldig

Artikkelside

storheldig

adjektiv

Betydning og bruk

svært heldig

Artikkelside

hell i uhell

Betydning og bruk

heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse;

Se: hell, uhell

Eksempel

det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
1. på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
2. tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
1. bli født
2. bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

trekke vinnerloddet

Betydning og bruk

være usedvanlig heldig;

Se: vinnerlodd

Eksempel

vi som er født i Norge, har trukket vinnerloddet

Artikkelside

skikke seg

Betydning og bruk

Se: skikke

oppføre seg
Eksempel
- han skikket seg vel
ordne seg
Eksempel
- det skikket seg så heldig

Artikkelside

skyte papegøyen

Betydning og bruk

være svært heldig;

Se: papegøye

Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

som har hell med seg
Døme
- eg var så heldig å vinne;
- laget vann ein heldig siger
gunstig;
lykkeleg (1)
Døme
- saka fekk ein heldig utgang;
- det var heldig at det gjekk slik;
- han dukka opp i ein heldig augeblink;
- eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko

Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (

Tyding og bruk

medgang, lykke (2), flaks (1, tur (2
Døme
- må hell og lykke følgje deg!
- ha hellet med seg;
- han prøvde seg med hell i forretningslivet;
- prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
- det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

gledeleg, hyggjeleg
Døme
- ei sæl stund
glad, lykkeleg, nøgd
Døme
- eg vart så sæl da eg høyrde det
- - likesæl
  - sigersæl
  - venesæl
heldig (1), heppen
Døme
- han var så sæl at han fekk det
salig (1), frelst (1)
kjær, velsigna
Døme
- mi sæle mor;
- sæle barnet mitt

Artikkelside

søtleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere søt (1);

det å ha søt (1) smak, lukt eller liknande

Døme

vere heldig med søtleiken på safta

Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Tyding og bruk

som har slumpelykke med seg;

heldig

Døme

han var så heppen at han fann att kniven

Artikkelside

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
Døme
- papegøyen var over 80 år gammal;
- den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
person som tankelaust gjentek andre
Døme
- elevane er papegøyar og gjentar berre læraren

Faste uttrykk

skyte papegøyen
vere særs heldig

Artikkelside

overstått

adjektiv

Tyding og bruk

som har kome (heldig) gjennom noko;

overstaden

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ei raskt overstått ferieveke;
- raskt overståtte ferieveker
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- ferieveka var fort overstått;
- ferievekene var fort overstått

Artikkelside

overstaden

adjektiv

Opphav

jamfør staden

Tyding og bruk

som har kome (heldig) igjennom noko;

overstått

Døme

eksamenstida er overstaden;
barnesjukdomane er vonleg overstadne

Artikkelside

vinnarlodd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lodd (, 2) som gjev vinst

Faste uttrykk

trekkje vinnarloddet
vere usedvanleg heldig
dei hadde trekt vinnarloddet i livet

Artikkelside

uhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hell

Tyding og bruk

hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
skade, mindre ulykke;
mistak
Døme
- ha eit uhell på turen;
- eit hendeleg uhell;
- når uhellet er ute
- - arbeidsuhell
  - trafikkuhell
uflaks, utur
Døme
- ha uhell med vêret

Faste uttrykk

hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman

Artikkelside

Resultater per side: