Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
78 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Betydning og bruk

  1. som har hell (1, 1) med seg
    Eksempel
    • han er heldig med alt han foretar seg;
    • laget var heldig som bare tapte 2–0
  2. Eksempel
    • saken fikk et heldig utfall;
    • komme i et heldig øyeblikk;
    • et heldig treff;
    • jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn (2 i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

  1. utspekulert, lur
    Eksempel
    • et innmari spørsmål;
    • han kan være så innmari
  2. i høy grad;
    Eksempel
    • ha innmari uflaks;
    • din innmarie tosk
  3. brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
    Eksempel
    • innmari god;
    • innmari mye;
    • være innmari heldig;
    • gjøre innmari vondt
Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Betydning og bruk

heldig, som har lykken med seg
Artikkelside

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell;
    som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste klokka
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykket
    Eksempel
    • ha en uheldig dag på jobben
  3. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa;
    • en uheldig utvikling
  4. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig
Artikkelside

storheldig

adjektiv

Betydning og bruk

svært heldig
Artikkelside

hell i uhell

Betydning og bruk

heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse;
Se: hell, uhell
Eksempel
  • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

trekke vinnerloddet

Betydning og bruk

være usedvanlig heldig;
Eksempel
  • vi som er født i Norge, har trukket vinnerloddet
Artikkelside

skikke seg

Betydning og bruk

Se: skikke
  1. oppføre seg
    Eksempel
    • han skikket seg vel
  2. ordne seg
    Eksempel
    • det skikket seg så heldig
Artikkelside

skyte papegøyen

Betydning og bruk

være svært heldig;
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

  1. som har hell med seg
    Døme
    • eg var så heldig å vinne;
    • laget vann ein heldig siger
  2. Døme
    • saka fekk ein heldig utgang;
    • det var heldig at det gjekk slik;
    • han dukka opp i ein heldig augeblink;
    • eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  5. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt
Artikkelside

søtleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere søt (1);
det å ha søt (1) smak, lukt eller liknande
Døme
  • vere heldig med søtleiken på safta
Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Tyding og bruk

som har slumpelykke med seg;
Døme
  • han var så heppen at han fann att kniven
Artikkelside

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
    Døme
    • papegøyen var over 80 år gammal;
    • den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
  2. person som tankelaust gjentek andre
    Døme
    • elevane er papegøyar og gjentar berre læraren

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    vere særs heldig
Artikkelside

overstått

adjektiv

Tyding og bruk

som har kome (heldig) gjennom noko;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ei raskt overstått ferieveke;
    • raskt overståtte ferieveker
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ferieveka var fort overstått;
    • ferievekene var fort overstått
Artikkelside

overstaden

adjektiv

Opphav

jamfør staden

Tyding og bruk

som har kome (heldig) igjennom noko;
Døme
  • eksamenstida er overstaden;
  • barnesjukdomane er vonleg overstadne
Artikkelside

vinnarlodd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lodd (2, 2) som gjev vinst

Faste uttrykk

  • trekkje vinnarloddet
    vere usedvanleg heldig
    • dei hadde trekt vinnarloddet i livet
Artikkelside

uhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hell

Tyding og bruk

  1. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • når uhellet er ute
  2. Døme
    • ha uhell med vêret

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside

taktisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er ein del av ein militær strategi;
    som gjeld taktikk (1)
    Døme
    • taktisk oppmarsj;
    • ei taktisk eining
  2. som er prega av (heldig eller klok) taktikk (2)
    Døme
    • eit taktisk utspel;
    • slik saka står, er det taktisk å la vere
  3. om etterforsking: som har med innsamling og analyse av opplysningar å gjere
    Døme
    • politiet driv både taktisk og teknisk etterforsking

Faste uttrykk

  • taktiske atomvåpen
    atomvåpen med avgrensa rekkjevidd og relativt lita sprengkraft som er meint å hindre særskilde tropperørsler eller operasjonar;
    til skilnad frå strategiske atomvåpen
  • taktiske kjernevåpen
    kjernevåpen med avgrensa rekkjevidd og relativt lita sprengkraft som er meint å hindre særskilde tropperørsler eller operasjonar;
    til skilnad frå strategiske kjernevåpen
Artikkelside