Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Betydning og bruk

som har hell (1, 1) med seg
Eksempel
- han er heldig med alt han foretar seg;
- laget var heldig som bare tapte 2–0
gunstig;
lykkelig
Eksempel
- saken fikk et heldig utfall;
- komme i et heldig øyeblikk;
- et heldig treff;
- jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte

Artikkelside

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp; samme opprinnelse som verpe (

Betydning og bruk

kast (3) med garn eller not
Eksempel
- gjøre et godt varp med nota
i overført betydning: heldig foretakende;
kupp (3), funn (3)
Eksempel
- gjøre et virkelig varp på salget;
- et stort varp for tollerne
renning (2 i vev
Eksempel
- en vev med ulike garn i veft og varp
trosse (1 som en fester til land eller et fast punkt i sjøen og forhaler et fartøy med

Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har hell med seg;
som foregår på en god måte;
heldig (2);
gunstig
Eksempel
- den lykkelige vinner;
- en lykkelig start
som kjenner eller er preget av lykke (3);
glad (2, 1)
Eksempel
- lykkelige mennesker;
- han var lykkelig over utfallet;
- leve et langt og lykkelig liv;
- jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn ( i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

utspekulert, lur
Eksempel
- et innmari spørsmål;
- han kan være så innmari
i høy grad;
ordentlig (3), virkelig (2)
Eksempel
- ha innmari uflaks;
- din innmarie tosk
brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
Eksempel
- innmari god;
- innmari mye;
- være innmari heldig;
- gjøre innmari vondt

Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Betydning og bruk

heldig, som har lykken med seg

Artikkelside

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

som er rammet av uhell;
som har uflaks
Eksempel
- hun var uheldig med været;
- han var så uheldig å miste klokka
fylt av uhell eller uflaks;
mislykket
Eksempel
- ha en uheldig dag på jobben
skadelig, ugunstig
Eksempel
- røyking er uheldig for helsa;
- en uheldig utvikling
misvisende (1), klossete
Eksempel
- uttrykke seg uheldig

Artikkelside

storheldig

adjektiv

Betydning og bruk

svært heldig

Artikkelside

hell i uhell

Betydning og bruk

heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse;

Se: hell, uhell

Eksempel

det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
1. på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
2. tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
1. bli født
2. bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

trekke vinnerloddet

Betydning og bruk

være usedvanlig heldig;

Se: vinnerlodd

Eksempel

vi som er født i Norge, har trukket vinnerloddet

Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

som har hell med seg
Døme
- eg var så heldig å vinne;
- laget vann ein heldig siger
gunstig;
lykkeleg (1)
Døme
- saka fekk ein heldig utgang;
- det var heldig at det gjekk slik;
- han dukka opp i ein heldig augeblink;
- eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
1. på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
2. tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
1. bli fødd
2. bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (

Tyding og bruk

kast (3) med garn eller not
Døme
- gjere fleire varp med nota
i overført tyding: heldig handling;
kupp (3), funn (3)
Døme
- gjere eit verkeleg varp på salet;
- litt av eit varp for tollarane
renning (2 i vev
Døme
- ein vevnad med ulike garn i veft og varp
trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med

Artikkelside

lykkeleg, lukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som har hell med seg;
som går føre seg på ein god måte;
heldig (2);
tenleg
Døme
- den lykkelege vinnaren;
- ein lykkeleg start;
- vi hadde håpt på eit lykkelegare utfall
som kjenner eller er prega av lykke (3);
glad (2, 1)
Døme
- lykkelege menneske;
- vere lykkeleg over noko;
- leve eit langt og lykkeleg liv

Faste uttrykk

prise seg lykkeleg
vere glad og takksam
han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det

Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (

Tyding og bruk

medgang, lykke (2), flaks (1, tur (2
Døme
- må hell og lykke følgje deg!
- ha hellet med seg;
- han prøvde seg med hell i forretningslivet;
- prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
- det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

gledeleg, hyggjeleg
Døme
- ei sæl stund
glad, lykkeleg, nøgd
Døme
- eg vart så sæl da eg høyrde det
- - likesæl
  - sigersæl
  - venesæl
heldig (1), heppen
Døme
- han var så sæl at han fekk det
salig (1), frelst (1)
kjær, velsigna
Døme
- mi sæle mor;
- sæle barnet mitt

Artikkelside

søtleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere søt (1);

det å ha søt (1) smak, lukt eller liknande

Døme

vere heldig med søtleiken på safta

Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Tyding og bruk

som har slumpelykke med seg;

heldig

Døme

han var så heppen at han fann att kniven

Artikkelside

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
Døme
- papegøyen var over 80 år gammal;
- den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
person som tankelaust gjentek andre
Døme
- elevane er papegøyar og gjentar berre læraren

Faste uttrykk

skyte papegøyen
vere særs heldig

Artikkelside

overstått

adjektiv

Tyding og bruk

som har kome (heldig) gjennom noko;

overstaden

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ei raskt overstått ferieveke;
- raskt overståtte ferieveker
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- ferieveka var fort overstått;
- ferievekene var fort overstått

Artikkelside

Resultater per side: