Bokmålsordboka
heppen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
heppen | heppent | hepne | hepne |
Opphav
norrønt heppinnBetydning og bruk
heldig, som har lykken med seg
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
heppen | heppent | hepne | hepne |