Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

hedensk

adjektiv

Opphav

norrønt heiðneskr, trolig fra lavtysk; jamfør hedning

Betydning og bruk

  1. som gjelder hedendommen, særlig religioner med flerguderi;
    som ikke tilhører kristendommen, jødedommen eller noen av de andre store religionene
    Eksempel
    • en hedensk feiring;
    • feiringen har hedenske røtter
  2. Eksempel
    • hedensk styggedom

Faste uttrykk

  • i hedensk tid
    i tiden før kristendommen

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det som særlig muntlig blir videreført fra generasjon til generasjon, for eksempel folkeminner, sagn og troer;
    jamfør folklore (1)
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav;
    • julemarkedet har lange tradisjoner
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • hans dikttolkning skapte tradisjon

Faste uttrykk

  • tradisjonen tro
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tro ble møtet avsluttet med sang

i hedensk tid

Betydning og bruk

i tiden før kristendommen;

gudebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde eller figur som framstiller en gud
Eksempel
  • et hedensk gudebilde

hov 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hof

Betydning og bruk

hedensk gudshus i norrøn tid

avgud

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk afgot; eller gammelengelsk afgod

Betydning og bruk

  1. falsk, hedensk gud
    Eksempel
    • tilbe avguder
  2. i overført betydning: noe eller noen som en holder svært eller for mye av
    Eksempel
    • pengene er avguden hans

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, samme endelse som lavtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Betydning og bruk

  1. suffiks som danner adjektiv av betegnelser for innbyggere, nasjonaliteter og geografiske områder, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som danner adjektiv til stammen av visse verb;
    i ord som glemsk og spotsk
  3. suffiks som danner adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som hedensk og ilsk

hedningland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: hedensk (1) land

kultminne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minne om gammel, hedensk kult (1, 1)

kultsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted som har vært viet til gammel hedensk kult (1, 1)

Nynorskordboka 6 oppslagsord

heidensk

adjektiv

Opphav

norrønt heiðneskr; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som gjeld heidendomen;
    som ikkje tilhøyrer kristendomen, jødedomen eller nokon av dei andre store religionane;
    Døme
    • ein heidensk skikk;
    • heidenske gravhaugar

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk

kultstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som har vore vigd til gammal heidensk kult (1, 1)

hov 3, hòv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hof

Tyding og bruk

  1. heidensk gudshus i norrøn tid
  2. lita høgd eller haug;

heidenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. heidensk (1) tru og tradisjon
    Døme
    • heidenskap og kristendom
  2. som ikkje tilhøyrer kristendomen
    Døme
    • vampyrar og annan heidenskap