Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
159 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen;
    • de har journalistene opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

halse

verb

Betydning og bruk

  1. om hund: jage eller fare gjøende mot eller etter dyr, folk eller kjøretøy;
    Eksempel
    • høre hunden halse
  2. om person: skynde seg heseblesende av sted
    Eksempel
    • han halset av sted
    • brukt som adverb:
      • hun kom halsende i siste liten
Artikkelside

halse 2

verb

Opphav

norrønt halsa ‘minke seil’

Betydning og bruk

feste skjøtet (2 på seilet eller dra det mer ned
Eksempel
  • sitte på ripa og halse

Faste uttrykk

Artikkelside

hals over hode

Betydning og bruk

raskt og uten forberedelse;
hodestups;
Se: hals
Artikkelside

få/ha opp i halsen

Betydning og bruk

være lei av;
ha fått nok av noe eller noen;
Se: hals
Eksempel
  • jeg har fått jobben helt opp i halsen;
  • de har journalistene opp i halsen
Artikkelside

gi hals

Betydning og bruk

Se: hals
  1. om hund: gjø
  2. kaste opp
Artikkelside

vri halsen om på

Betydning og bruk

gjøre det av med noen med vold;
drepe;
Se: hals
Eksempel
  • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

på sin hals

Betydning og bruk

med liv og sjel;
Se: hals
Eksempel
  • de er fotballfans på sin hals
Artikkelside

gå på

Betydning og bruk

Se: gå
  1. sette i gang med
    Eksempel
    • gå på med krum hals;
    • gå på med dødsforakt
  2. få som resultat
    Eksempel
    • landslaget gikk på et kjempetap
  3. være avhengig av, bruke
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • gå på medisin
  4. gjelde
    Eksempel
    • kritikken går ikke på person, men på sak
Artikkelside

hurten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvyrden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen;
    • ho har tomatar langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside

halse 2

halsa

verb

Tyding og bruk

  1. om hund: jage eller fare gøyande mot eller etter dyr, folk eller køyretøy;
    Døme
    • høyre hunden halse;
    • halse og flyge
  2. om person: skunde seg forkava av stad
    Døme
    • ho halsa i veg
    • brukt som adverb:
      • han kom halsande i siste liten
Artikkelside

halse 3

halsa

verb

Opphav

norrønt halsa ‘minke segl’

Tyding og bruk

feste skautet på seglet eller dra det meir ned
Døme
  • sitje på ripa og halse

Faste uttrykk

Artikkelside

sturten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

hurten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som kjenner vondt, som verkjer;
    svidande, øm
    Døme
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • vere sår for brystet;
    • det er sårt når du tek på kulen;
    • vere sår i, på foten – vere øm, verkje
  2. som syner pine, hugverk
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst
    • hard, tung
      • ein sår saknad
    • som toler lite;
      nærtakande, utolig
      • ha lett for å bli sår
    • som adverb:
      • gråte, smile, sukke sårt
    • som adverb, om behov, lengt:
      • trenge sårt til noko;
      • vente sårt på noko(n)
Artikkelside

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene
Artikkelside

kverk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Tyding og bruk

innvendig side av hals eller strupe;
gjelle på fisk
Døme
  • ta ut kverken

Faste uttrykk

  • ta kverken på
    ta livet av
Artikkelside

krum

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som lagar ein boge;
    bøygd
    Døme
    • krum nase;
    • synsranda er krum
  2. om rygg, person: bøygd;

Faste uttrykk

  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
Artikkelside
Side 1 av 8