Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫll femininum

Betydning og bruk

  1. stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
    Eksempel
    • folkemøte i den store hallen i rådhuset
  2. bygning som inneholder en hall (1, 1)
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall
Artikkelside

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene
Artikkelside

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall
Artikkelside

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre
Artikkelside

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

som heller til den ene siden;
Eksempel
  • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen
    • gjøre suksess på de skrå bredder
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei
Artikkelside

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet
Artikkelside

verkstedhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) som blir brukt til verksted;
stor verkstedbygning
Artikkelside

utstillingshall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall brukt til utsillinger
Artikkelside

ølhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) der det blir servert øl
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside

hall 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

(heller liten og rundvoren) stein;
Artikkelside

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen
Artikkelside

hall 5

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

som hallar;
som ligg eller står skeivt
Døme
  • båten er hall
Artikkelside

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

  1. stå skeivt eller liggje på skrå;
    Døme
    • halle framover;
    • det hallar imot;
    • det hallar unna;
    • halle mot høgre i politikken;
    • dagen hallar mot kveld
  2. setje i ei skrå eller skeiv stilling;
    bøye til sides
    Døme
    • hall ikkje båten;
    • halle med hovudet;
    • halle seg attover

Faste uttrykk

  • halle seg
    bøye seg til sides
  • halle seg nedpå
    leggje seg til å kvile litt
Artikkelside

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk schrat ‘skrå’. av schraden ‘skjere’

Tyding og bruk

som hallar til eine sida;
Døme
  • den skrå linja på teikninga

Faste uttrykk

  • dei skrå breidder
    scena
    • drøyme om å stå på dei skrå breidder
  • på skrå
    i hellande retning eller stilling;
    på skeive, på snei
Artikkelside

høgsete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hásæti

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: gjævaste sete i stove eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • setje i høgsetet
    halde (noko) for særleg viktig
    • tryggleiken vart sett i høgsetet under arrangementet;
    • trivsel står i høgsetet på skulen
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

verkstadhall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) som blir brukt til verkstad;
stor verkstadbygning
Artikkelside
Side 1 av 6