Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
355 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

hårete, håret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av eller dekket med løse hår
    Eksempel
    • sofaen blir så hårete av hunden
  2. med (mye) hår;
    Eksempel
    • hårete legger

Faste uttrykk

  • hårete mål
    svært ambisiøst og dristig mål
    • laget har satt seg et hårete mål om å vinne seriegull
Artikkelside

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann eller annen væske;
    som er gjennomtrengt av vann eller annen væske;
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet;
    • regnet gjorde håret hennes helt vått;
    • ungene var dryppende våte;
    • vasse gjennom en våt myr;
    • snøen var kliss våt
  2. som er dekket av vann eller væske
    Eksempel
    • saften laget en våt flekk på gulvet;
    • fingeren var våt av blod;
    • asfalten var våt;
    • øynene hans var våte
  3. som har mye nedbør;
    Eksempel
    • en våt sommer;
    • et vått klima

Faste uttrykk

  • det våte element
    vann, væske; sjø, hav
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
  • våt drøm
    • erotisk drøm som leder til seksuell opphisselse eller sædavgang
      • ha våte drømmer om sin utkårede
    • stort ønske som sannsynligvis ikke går i oppfyllelse;
      ønskedrøm
      • sol og badetemperaturer er foreløpig bare en våt drøm
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    • havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    • komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    • komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

velstelt

adjektiv

Betydning og bruk

godt stelt og holdt i orden;
Eksempel
  • velstelte hager;
  • velstelt på håret
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

faksete, fakset

adjektiv

Opphav

av faks (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være faksete på håret
Artikkelside

tustete, tustet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som forekommer i tuster
    Eksempel
    • håret var tynt og tustete
  2. Eksempel
    • se tustete ut
Artikkelside

lusete, luset

adjektiv

Opphav

av lus

Betydning og bruk

  1. som har lus;
    full av lus
    Eksempel
    • bli lusete i håret
Artikkelside

kjennelig

adjektiv

Opphav

norrønt kenniligr

Betydning og bruk

som en kan kjenne igjen
Eksempel
  • han er lett kjennelig på det røde håret
Artikkelside

Nynorskordboka 182 oppslagsord

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
Artikkelside

krus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kruse (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krusete
    Døme
    • ha krus i håret

Faste uttrykk

  • gjere krus på
    gjere stas på
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn eller anna væske;
    som inneheld mykje vatn eller anna væske;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet;
    • ein våt klut;
    • det våte håret klistra seg mot panna;
    • graset var vått av dogg;
    • vasse gjennom våte myrer;
    • skoa var kliss våte
  2. som er dekt av vatn eller væske
    Døme
    • det var vått på bakken;
    • hendene var våte av gjørme;
    • auga hennar var våte
  3. som har mykje nedbør;
    Døme
    • ein våt sommar;
    • eit vått klima

Faste uttrykk

  • det våte elementet
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • våt draum
    • erotisk draum som leier til seksuell opphissing eller sædavgang
      • i puberteten hadde han ofte våte draumar
    • stort ynske som med sannsyn ikkje blir stetta
      • ha ein våt draum om å vinne OL-gull
Artikkelside

vindblaff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stutt og veik vindgust
Døme
  • eit vindblaff stryk gjennom håret
Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    • hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    • kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    • kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

velstelt

adjektiv

Tyding og bruk

fint stelt;
Døme
  • ein velstelt gard;
  • velstelt på håret
Artikkelside

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  3. utbreidd, utstrekt;
  4. som har tapt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
  5. utmødd;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga
Artikkelside

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside