Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

gunstig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • gunstige vilkår;
  • gunstige lån;
  • et gunstig tidspunkt;
  • et gunstig kjøp;
  • en gunstig avtale;
  • vente på gunstigere tider
Artikkelside

ligge og lure i vannskorpa

Betydning og bruk

i overført betydning: (ligge og) vente på en gunstig anledning;
Artikkelside

tale for

Betydning og bruk

være et argument for;
framstille i gunstig lys;
Se: tale
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

vannskorpe, vasskorpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vass-skorpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate av vann (1, 3)
Eksempel
  • flyte i vannskorpa

Faste uttrykk

  • ligge og lure i vannskorpa
    snart komme til å gjøre seg gjeldende;
    vente på en gunstig anledning;
    vente på et gjennombrudd
Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;
    arbeide som smed
    Eksempel
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenke ut
    Eksempel
    • han smidde en kjede av argumenter

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, barmhjertig, overbærende (1)
    Eksempel
    • Gud være oss nådig!
  2. god, gunstig, velvillig
    Eksempel
    • være mild og nådig mot noen

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • ikke nådig
    sint, streng
Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

gunstig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gunstige vilkår;
  • ein gunstig avtale;
  • eit gunstig kjøp;
  • på eit gunstig tidspunkt
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard
Artikkelside

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

  1. som har hell med seg
    Døme
    • eg var så heldig å vinne;
    • laget vann ein heldig siger
  2. Døme
    • saka fekk ein heldig utgang;
    • det var heldig at det gjekk slik;
    • han dukka opp i ein heldig augeblink;
    • eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
Artikkelside

gjestingstid

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • kjenne si gjestingstid
    nytte eit gunstig høve;
    slå til på det rette tidspunktet
    • her er det berre å kjenne si gjestingstid og kome seg av garde
Artikkelside

fordel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av for- (1

Tyding og bruk

Døme
  • gje fordelar til nokon;
  • ha fordel av noko;
  • vere til fordel for nokon;
  • fordelar og ulemper med ordninga

Faste uttrykk

  • med fordel
    gjerne (2, 3)
    • opplevingar ein med fordel kunne ha vore forutan
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • til fordel for
    til gagn for
    • gje vegløyvingar til fordel for distrikta
Artikkelside

upsykologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har ein gunstig eller ynskt sjeleleg verknad
Døme
  • det er upsykologisk å gå frå eit fortvila og gråtande barn
Artikkelside

ugunstig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er gunstig;
Døme
  • ugunstige vilkår
Artikkelside

tale til fordel for

Tyding og bruk

vere gunstig for;
Sjå: fordel, tale
Døme
  • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
Artikkelside
Side 1 av 4