Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
64 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
gunstig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fordelaktig
,
heldig
,
god
Eksempel
gunstige
vilkår
;
gunstige
lån
;
et
gunstig
tidspunkt
;
et
gunstig
kjøp
;
en
gunstig
avtale
;
vente på
gunstigere
tider
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
følge et varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå
;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside
lykkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har hell med seg
;
som foregår på en god måte
;
heldig
(2)
;
gunstig
Eksempel
den
lykkelige
vinner
;
en
lykkelig
start
som kjenner eller er preget av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Eksempel
lykkelige
mennesker
;
han var
lykkelig
over utfallet
;
leve et langt og
lykkelig
liv
;
jeg kunne ikke vært lykkeligere
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
positivus
‘satt, gitt’
Betydning og bruk
velvillig
,
bekreftende
Eksempel
ha en
positiv
innstilling
;
stille seg positiv til noe
;
et
positivt
svar
;
de er alltid så positive og smilende
som er bedre enn ventet
;
gunstig
Eksempel
konserten ble en overraskende positiv opplevelse
rosende, oppmuntrende, byggende
Eksempel
artisten har fått mye positiv kritikk
;
støtte opp under
positive
tendenser
som er ansett som
reell
(1)
,
bestemt
,
faktisk
(1)
Eksempel
positiv viten
brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
jeg vet det
positivt
;
dette er positivt en feil
som inneholder det en har testet for,
for eksempel
innen medisin
eller lignende
Eksempel
graviditetstesten var positiv
;
løgndetektoren gav falskt positivt utslag
brukt som substantiv:
flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
i matematikk: som er større enn null
;
på plussiden
Eksempel
positive
tall
;
landet har for tiden en positiv handelsbalanse
om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside
fuglekikking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
fuglekiking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fritidssyssel som går ut på å observere fugler
;
fugletitting
Eksempel
tjernet er en gunstig plass for fuglekikking
Artikkelside
urådelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite gunstig eller fornuftig
;
uheldig
(3)
,
utjenlig
,
uklok
Eksempel
et urådelig prosjekt
;
det er urådelig å ferdes på havet i slikt vær
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
bruke stemmen til å framføre ord og setninger
;
ytre seg
;
snakke, prate
Eksempel
tale utydelig
;
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
;
jeg talte med naboen i går
kunne snakke (et språk)
Eksempel
de talte engelsk og tysk
gjøre seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Eksempel
han taler vår sak
holde
tale
(
1
I
, 4)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
vitne om
;
jamfør
talende
(2)
Faste uttrykk
tale for
være et argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg selv
komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
vi lot bildene tale for seg selv
tale mot
være et argument mot
;
framstille i ugunstig lys
bevisene
taler
mot henne
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale til fordel for
være et pluss for
opplysninger som vil tale til fordel for ham
tale ut
snakke ut
Artikkelside
ligge og lure i vannskorpa
Betydning og bruk
snart komme til å gjøre seg gjeldende
;
vente på en gunstig anledning
;
vente på et gjennombrudd
;
Se:
vannskorpe
Eksempel
utøveren ligger og lurer i vannskorpa
Artikkelside
vannskorpe
,
vasskorpe
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
vass-skorpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
overflate på
vann
(
1
I
, 3)
;
vannoverflate
,
vannflate
Eksempel
flyte i vannskorpa
Faste uttrykk
ligge og lure i vannskorpa
snart komme til å gjøre seg gjeldende
;
vente på en gunstig anledning
;
vente på et gjennombrudd
utøveren ligger og lurer i vannskorpa
Artikkelside
posisjonere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
plassere i riktig
posisjon
Eksempel
posisjonere
en boreplattform
i overført betydning
: få et gunstig utgangspunkt for å vinne konkurranse, diskusjon
eller lignende
Eksempel
posisjonere seg strategisk før valgkampen
;
selskapet er unikt posisjonert
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
gunstig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
god
,
lagleg
,
heldig
,
tenleg
Døme
gunstige vilkår
;
ein gunstig avtale
;
eit gunstig kjøp
;
på eit gunstig tidspunkt
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
positivus
‘sett, gjeven’
Tyding og bruk
velvillig
,
imøtekomande
Døme
ha eit positivt syn
;
stille seg positiv til
;
eit positivt svar
;
vere smilande og positiv
som er betre enn venta
;
gunstig
Døme
dette resultatet var overraskande positivt
rosande, oppmuntrande, byggjande
Døme
denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk
;
støtte opp under positive tendensar
som blir vurdert som
røynleg
,
sann
(
1
I
, 1)
,
faktisk
(1)
Døme
positiv kunnskap
brukt som
adverb
: avgjort, heilt visst
eg veit det positivt
;
det er positivt heilt feil
som inneheld det ein har testa for,
til dømes
innan medisin
og liknande
Døme
graviditetstesten var positiv
;
testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
brukt som substantiv:
løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
i matematikk: som er større enn null
;
på plussida
Døme
positive tal
;
landet har for tida ein positiv handelsbalanse
om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside
urådande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite gunstig eller fornuftig
;
urådeleg
,
uklok
Døme
eit urådande prosjekt
;
det er urådande å gå i fjellet i så dårleg vêr
Artikkelside
posisjonere
posisjonera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plassere i rett
posisjon
Døme
posisjonere ei boreplattform
i
overført tyding
: få i ein gunstig posisjon,
til dømes
i samband med konkurranse
Døme
ein strategi for å posisjonere seg før forhandlingane
Artikkelside
velplassert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som treffer på eller held seg på ein gunstig stad
Døme
fyre av eit velplassert skot
;
gje nokon eit velplassert slag i andletet
som kjem på rett tid eller rører ved eit viktig eller vittig
poeng
(2)
Døme
vitsane var bitande og velplasserte
Artikkelside
velorganisert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
organisere
Tyding og bruk
som er innretta på ein gunstig måte
Døme
eit velorganisert opplegg
Artikkelside
vellykka
,
vellukka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
som har eit ynskt eller lykkeleg utfall
;
med godt eller gunstig resultat
;
til skilnad frå
mislykka
Døme
operasjonen var vellykka
;
festivalen vart eit skikkeleg vellykka arrangement
;
desserten vart ikkje heilt vellykka
som gjer stor suksess
;
suksessrik
,
suksessfull
,
framgangsrik
Døme
dei har tre vellykka barn
;
ha ein vellykka karriere
Artikkelside
sits
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Sitz
,
samanheng
med
sitje
Tyding og bruk
kroppsstilling
til ein ryttar
særleg om kortspelarar: innbyrdes plassering
Døme
partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
fordeling av korta mellom spelarane
Døme
god sits
;
uheldig sits
i
overført tyding
: stode, stilling
Døme
ha gunstig sits i forhandlingane
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv:
tala
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
nådig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
náðugr
;
jamfør
nåde
(
1
I)
Tyding og bruk
i religiøst språk:
nådefull
,
miskunnsam
,
overberande
(1)
Døme
nådige Gud!
god, gunstig, lempeleg
Døme
vere mild og nådig mot nokon
Faste uttrykk
aller nådigast
som følgje av at nokon er nådig, raus
eller liknande
;
under tvil
aller nådigast få sleppe inn
;
vil du aller nådigast flytte på deg?
ikkje nådig
streng, sint, hard
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100