Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk; beslektet med ynde (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nyte noens gunst;
    • vinne noens gunst;
    • stå i noens gunst
  2. Eksempel
    • si noe til gunst for noen

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg

ha en høy stjerne

Betydning og bruk

stå høyt i gunst, aktelse (hos noen);

gunstbevisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bevise sin gunst (1)
  2. noe en viser sin gunst med

folkeforfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med evne til å vinne folkets gunst
Eksempel
  • politikeren blir nok aldri noen folkeforører

yndest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være yndet; gunst, velvilje
Eksempel
  • de stod høyt i yndest hos keiseren

stjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella betydning 4 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fjernt himmellegeme som er synlig som en lysende prikk
    Eksempel
    • fiksstjerne, morgenstjerne;
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne;
    • være født under en lykkelig stjerneetter den oppfatning at stjernenes stilling i det øyeblikk et menneske ble født, var bestemmende for dets skjebne
    • noe som står lysende for ens tanke
      • tenne håpets stjerne
  2. lysende, flimrende glimt
    Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna;
    • campingplassen har tre stjernerbrukt for å angi en bestemt standard ; jamfør -stjerners
  4. berømt person
    Eksempel
    • en stjerne på vitenskapens himmel;
    • en ny stjerne i langrennssporet;
    • filmstjerne, idrettsstjerne, popstjerne
  5. i sammensetninger i dyre- og plantenavn:
    Eksempel
    • sjøstjerne, gullstjerne, skogstjerne

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    stå høyt i gunst, aktelse (hos noen)
  • stå skrevet i stjernene
    bestemt av skjebnen

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’

Betydning og bruk

Eksempel
  • i favør av hjemmelaget;
  • ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
  • bevis som taler i hans favør

begunstige

verb

Uttale

begunˊstige

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gjøre noe som blir til gunst (2) for noen;
vise ekstra velvilje;
jamfør gunstig
Eksempel
  • sjefen begunstiger henne
  • brukt som substantiv
    • han hører ikke til de begunstigede i samfunnet

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk; samanheng med ynde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinne gunst hos nokon;
    • nyte gunst hos nokon
  2. Døme
    • dette er til gunst for meg

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin favor ‘gunst’

Tyding og bruk

Døme
  • dommen gjekk i favør av han;
  • stillinga i kampen er 2–1 i norsk favør