Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

godteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

små søtsaker som for eksempel sjokolade, sukkertøy, lakris;
Eksempel
  • en skål med godteri
Artikkelside

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

være trassig
  • mest refleksivt:

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri
Artikkelside

skeie 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg løssluppent
      • de skeier ut med godteri
    • ta feil retning
      • hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

knep

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Eksempel
    • lære seg knepene;
    • det er et lite knep med å få startet motoren
  2. listig påfunn
    Eksempel
    • vinne fram med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

knask

substantiv intetkjønn

Opphav

av knaske

Betydning og bruk

godter som kan knaskes

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

forspise

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forspise seg
    spise for mye
    • forspise seg på godteri
Artikkelside

vingummi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

type (mykt) godteri med ulike farge- og smaksstoffer
Artikkelside

sukkerspinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

godteri av spunnet sukker som er viklet om en pinne;
jamfør spinn (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

godteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

små søtsaker som til dømes sjokolade, sukkertøy, lakris;
Døme
  • kjøpe godteri til helga
Artikkelside

forgitt

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit forgitt barn;
    • dei forgitte barna
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho er forgitt etter godteri;
    • barna er forgitt etter godteri
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. emne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt
Artikkelside

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside

knask

substantiv inkjekjønn

Opphav

av knaske

Tyding og bruk

godter som kan knaskast

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, frå portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘røyr’

Tyding og bruk

  1. brun, seig masse av smelta sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Døme
    • ein pose med karamellar
  3. kraftig slag (1, 1)
    Døme
    • han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
  4. Døme
    • ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside

vingummi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type (mjukt) godteri med ulike farge- og smaksstoff
Artikkelside

sukkerspinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

godteri av spunne sukker som er vikla om ein pinne;
jamfør spinn (1)
Artikkelside

tyggjegummi, tyggegummi

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk chewing gum

Tyding og bruk

godteri til å tyggje på, i form av ein gummiaktig masse tilsett smaksstoff og søtingsmiddel
Artikkelside

smågodt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

godteri som består av små biter sjokolade, sukkertøy eller liknande
Døme
  • smågodt i pose
Artikkelside
Side 1 av 4