Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
66 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

godteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

små søtsaker som for eksempel sjokolade, sukkertøy, lakris;
Eksempel
  • en skål med godteri
Artikkelside

i løs vekt

Betydning og bruk

om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd;
Se: løs, vekt
Eksempel
  • kjøpe godteri i løs vekt;
  • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

snope

verb

Opphav

trolig av nedertysk snoepen; av samme opprinnelse som norrønt snópa ‘vente på mat’

Betydning og bruk

  1. kjøpe og kose seg med godteri
    Eksempel
    • gå på butikken og snope;
    • det er lov å snope litt i helgen
  2. i overført betydning: unne seg noe en har lyst på (men som ikke nødvendigvis er fornuftig)
    Eksempel
    • snope litt garn på garnbutikken
Artikkelside

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

  1. sette seg opp mot;
    Eksempel
    • trasse foreldrene sine
  2. være trassig
    Eksempel
    • trasse og gjøre seg vanskelig

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri
Artikkelside

slikkeri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -eri

Betydning og bruk

søte saker som sjokolade og drops;
Eksempel
  • spise mye slikkerier
Artikkelside

søtsak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lite godteri som for eksempel sjokolade, sukkertøy eller lakris;
Eksempel
  • hun er svak for søtsaker;
  • vi bør kutte ned på søtsakene
Artikkelside

seigdame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

varemerke

Betydning og bruk

seigt godteri formet som en dame;
jamfør seigmann
Artikkelside

seigmann

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Betydning og bruk

seigt godteri formet som en mann;
jamfør seigdame
Artikkelside

trasse seg til

Betydning og bruk

oppnå ved trass;
Se: trasse
Eksempel
  • trasse seg til å få godteri
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

godteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

små søtsaker som til dømes sjokolade, sukkertøy, lakris;
Døme
  • kjøpe godteri til helga
Artikkelside

snope

snopa

verb

Opphav

truleg frå nedertysk snoepen; av same opphav som norrønt snópa ‘vente på mat’

Tyding og bruk

  1. kose seg med godteri
    Døme
    • gå på butikken og snope;
    • i helga er det lov å snope litt
  2. i overført tyding: unne seg noko ein har lyst på (men som ikkje nødvendigvis er fornuftig)
    Døme
    • snope ekstra utstyr til båten
Artikkelside

slikkeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

søte saker som sjokolade og drops;
Døme
  • drikke brus og ete slikkeri
Artikkelside

godter

substantiv

Opphav

av godt (2

Tyding og bruk

Artikkelside

godt 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • knaske på godt;
  • få smake godtet ditt!
Artikkelside

søtsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite godteri som til dømes sjokolade, sukkertøy eller lakris;
Døme
  • han er svak for søtsaker;
  • dei må kutte ned på søtsakene
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

seigdame

substantiv hokjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

seigt godteri forma som ei dame;
jamfør seigmann
Artikkelside

seigmann

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

seigt godteri forma som ein mann;
jamfør seigdame
Artikkelside

forgitt

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit forgitt barn;
    • dei forgitte barna
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho er forgitt etter godteri;
    • barna er forgitt etter godteri
Artikkelside