Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

glor

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

noe som skinner sterkt;
glime (1, skinn (2, 1)
verdiløs stas eller prakt;
glitter (3), flitterstas

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; beslektet med glo (

Betydning og bruk

glane, stirre, kope

Eksempel

de ble stående og glo på hverandre;
hva er det du glor på?
jeg synes det er ubehagelig å bli glodd på

glore

verb

Opphav

av glo ( og glo (

Betydning og bruk

glitre eller skinne (i sterke farger)
glo (2, stirre

Nynorskordboka 5 oppslagsord

glor

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

noko som skin sterkt;
glim (1), skin (1)
verdilaus stas eller prakt;
glitter (3), flitterstas

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (

Tyding og bruk

glane, stire, kope
Døme
- sauene står og glor ut i lufta;
- dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
glø, lyse (4, 1), skine

glore

glora

verb

Opphav

av glo ( og glo (

Tyding og bruk

glitre eller skine (i sterke fargar)
Døme
- edelsteinane glorar
glo (2, stire
Døme
- dei stod og glora på kvarandre

dosmar

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

person som glor støtt;

bragl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glimting, skiftande blenking
gliming;
uekte glans, glor
Døme
- det er berre bragl