Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

glane

verb

Opphav

beslektet med gli og glans; opprinnelig ‘lyse, skinne’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke glan slik!
  • stå og glane;
  • hva glaner du på?
Artikkelside

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside

niglane

verb

Opphav

av ni- og glane

Betydning og bruk

stirre lenge og intenst;
Artikkelside

kope

verb

Opphav

norrønt kópa

Betydning og bruk

se på noe med stor nysgjerrighet;
Eksempel
  • stå og kope
Artikkelside

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; beslektet med glo (1

Betydning og bruk

glane, stirre, kope
Eksempel
  • de ble stående og glo på hverandre;
  • hva er det du glor på?
  • jeg synes det er ubehagelig å bli glodd på
Artikkelside

glans

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede
Artikkelside

glaning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å glane
    Eksempel
    • det blir mye glaning på tv
  2. det folk kan se
    Eksempel
    • stå midt i glaningen
  3. Eksempel
    • slå til noen midt i glaningen
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

glane 2

glana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gli, glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glane på noko;
    • stå og glane
  2. glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
    Døme
    • det glaner på himmelen
Artikkelside

glane 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. strime i synsranda;
  2. gløtt i skylaget, glan (2)
Artikkelside

kike 1, kikke 1

kika, kikka

verb

Opphav

av lågtysk kiken; samanheng med keik (2

Tyding og bruk

kaste auga på;
Døme
  • kike over aksla;
  • kike gjennom boka

Faste uttrykk

  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • kike fram
    kome til syne
    • sola kikar fram
  • kike innom
    gjere ein kort visitt
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside

niglane

niglana

verb

Opphav

av ni- og glane (2

Tyding og bruk

stire lenge og intenst;
Artikkelside

kope

kopa

verb

Opphav

norrønt kópa

Tyding og bruk

sjå på noko med stor nyfikne;
Døme
  • stå og kope
Artikkelside

glåpe

glåpa

verb

Opphav

jamfør islandsk glápa; samanheng med glåme

Tyding og bruk

Døme
  • ikkje stå slik og glåp!
Artikkelside

glåme

glåma

verb

Opphav

norrønt glám- i samansetningar

Tyding og bruk

stire, glane, glo;
gjere store auge
Døme
  • glåme etter noko;
  • ho glåmte på meg;
  • bli ståande og glåme
Artikkelside

fåme 2

fåma

verb

Tyding og bruk

  1. glane dumt
Artikkelside

hare 2

hara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hara ‘sjå stivt eller morskt’

Tyding og bruk

  1. stå og glane utan ord eller tanke
    • hare og jare
  2. i uttrykk:
    • hare øyra – einlyde, reise øyra
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
Side 1 av 3