Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

glaning

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei glaningglaningaglaningarglaningane

Tyding og bruk

  1. det å glane (1
    Døme
    • tanketom glaning ut av vindauget
  2. det som folk kan sjå
    Døme
    • stå midt i glaninga
  3. Døme
    • slå til nokon midt i glaninga