Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

gjenkjenne

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg gjenkjente henne straks;
  • vitner gjenkjente ransmannen;
  • han er lett å gjenkjenne

avstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘det å stå borte (fra noe)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avstanden mellom hjulene er to meter;
    • avstanden til gjerdet er fire meter;
    • gjenkjenne noen på lang avstand;
    • Norge er et land med store avstander
  2. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • holde avstanden til de underordnede;
    • stor avstand mellom foreldre og barn;
    • få noe på avstand

Faste uttrykk

  • holde avstand til
    være reservert overfor
  • holde på avstand
    hindre i å komme for nær inn på livet
  • holde seg på avstand fra
    unngå å ha for mye å gjøre med (noe eller noen)
  • ta avstand fra
    si seg sterkt uenig med eller i

talegjenkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bruk av datateknologi til å gjenkjenne og registrere muntlig språk, for eksempel for å styre apper eller gjøre talt tekst om til skreven tekst;
til forskjell fra stemmegjenkjenning

rekognosere

verb

Opphav

fra latin ‘gjenkjenne, undersøke’

Betydning og bruk

undersøke terreng, område, fiendtlig stilling eller lignende;
jamfør speide
Eksempel
  • allierte styrker rekognoserte området;
  • helikopteret ble sendt ut for å rekognosere

følelsesuttrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uttrykk for følelser
Eksempel
  • evnen til å gjenkjenne og tolke småbarns følelsesuttrykk;
  • ansiktet hans viste skiftende følelsesuttrykk

kjennemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
kjennetegn, særmerke

rytmesans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å gjenkjenne og følge rytmen i musikk, dans og lignende

kjennetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
    Eksempel
    • kjennetegnene på en depresjon
  2. registreringsnummer som en kan kjenne igjen et kjøretøy på
    Eksempel
    • notere bilens kjennetegn

kundeidentifikasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tall eller nummer brukt til å gjenkjenne betalinger fra en bankkonto gjort av en bestemt kunde;
jamfør KID-nummer

erkjenne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. komme fram til sikker viten om;
    oppfatte noe som det er
    Eksempel
    • en ny måte å erkjenne verden på
  2. vedgå (1), innrømme
    Eksempel
    • erkjenne nederlaget;
    • erkjenne straffskyld for grovt ran;
    • erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rytmesans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å gjenkjenne og følgje rytmen i musikk, dans og liknande

erkjenne

erkjenna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. kome fram til sikker kunnskap om;
    Døme
    • erkjenne verda ved hjelp av språket
  2. vedgå, tilstå
    Døme
    • erkjenne feilen sin;
    • den tiltalte erkjente straffskuld

gå i seg sjølv

Tyding og bruk

granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld;
Sjå: sjølv
Døme
  • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

ubevisst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er til stades i sinnet, men ikkje erkjent
    Døme
    • eit ubevisst ynskje
  2. Døme
    • ubevisste handlingar
    • brukt som adverb:
      • endre dialekten ubevisst

Faste uttrykk

  • det ubevisste
    del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand;
    det umedvitne
    • fortrengje kjenslene til det ubevisste

barm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baðmr, omlaga etter faðmr ‘famn’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

Døme
  • leggje barnet inn til barmen

Faste uttrykk

  • gripe i sin eigen barm
    gå i seg sjølv;
    erkjenne sine eigne feil før ein snakkar om andre sine

det ubevisste

Tyding og bruk

del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand;
Sjå: ubevisst
Døme
  • fortrengje kjenslene til det ubevisste

gripe i sin eigen barm

Tyding og bruk

gå i seg sjølv;
erkjenne sine eigne feil før ein snakkar om andre sine;
Sjå: barm

sannkjenne

sannkjenna

verb

Tyding og bruk

  1. særleg i filosofi: kome fram til trygg og meir eller mindre objektiv kunnskap om;
  2. Døme
    • sannkjenne at mytane enno lever

erkjenningsteori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av filosofien som studerer kva, kor mykje, korleis og kor sikkert vi kan erkjenne (1);