Nynorskordboka
sannkjenne
sannkjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sannkjennaå sannkjenne | sannkjenner | sannkjende | har sannkjent | sannkjenn! |
| sannkjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sannkjend + substantiv | sannkjent + substantiv | den/det sannkjende + substantiv | sannkjende + substantiv | sannkjennande |
| sannkjent + substantiv | den/det sannkjente + substantiv | sannkjente + substantiv | ||
Tyding og bruk
- særleg i filosofi: kome fram til trygg og meir eller mindre objektiv kunnskap om;
Døme
- sannkjenne at mytane enno lever