Bokmålsordboka
rytme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rytme | rytmen | rytmer | rytmene |
Opphav
fra gresk ‘bølgebevegelse’Betydning og bruk
- regelmessig veksling i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
Eksempel
- jevn rytme;
- eggende rytmer
- regelmessig bevegelse eller veksling
Eksempel
- dagene gikk i en jevn rytme;
- døgnrytme