Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fullkommen ro
    • brukt som adverb
      • ha fullkomment rett
  2. som ikke kan bli bedre;
    uten feil
    Eksempel
    • et teknisk fullkomment produkt;
    • ingen er fullkommen
Artikkelside

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; fransk og engelsk

Betydning og bruk

  1. streben etter å virkeliggjøre et ideal;
    uegoistisk innstilling
    Eksempel
    • gjøre noe av ren idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten
  3. i filosofi: lære som ser på ideene som den sanne virkelighet
Artikkelside

henimot

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i retning mot et bestemt mål, resultat eller antall
    Eksempel
    • prestasjonen var henimot det fullkomne;
    • nedtrapping av yrkesinnsatsen henimot pensjonsalder;
    • en dødelighet på henimot 20 prosent
  2. i retning mot et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • henimot jul;
    • henimot slutten av århundret
  3. brukt som adverb: nesten (1), bortimot
    Eksempel
    • en oppgave som er henimot umulig
Artikkelside

idealisere

verb

Opphav

av tysk idealisieren; jamfør ideal (1

Betydning og bruk

  1. framstille noe i sin fullkomne eller typiske form
  2. forestille seg eller framstille noe som bedre eller vakrere enn det i virkeligheten er
    Eksempel
    • idealisere fortiden
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fullkomen, fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullkomen ro
    • brukt som adverb
      • planen var fullkome mislykka
  2. som ikkje kan bli betre;
    utan lyte
    Døme
    • maskinen er teknisk fullkomen;
    • ingen er fullkomen
  3. komen til endes
    Døme
    • tida er fullkomen
Artikkelside

idealisere

idealisera

verb

Opphav

av tysk idealisieren; jamfør ideal (1

Tyding og bruk

  1. framstille noko i si fullkomne eller typiske form
  2. sjå føre seg eller framstille noko som betre eller finare enn det i røynda er
    Døme
    • idealisere fortida
Artikkelside

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; fransk og engelsk

Tyding og bruk

  1. strev etter å verkeleggjere ideal;
    uegoistisk innstilling
    Døme
    • gjere noko av rein idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gje eit idealisert bilete av røyndomen
  3. i filosofi: lære som ser på ideane som den sanne røyndomen
Artikkelside