Bokmålsordboka
idealisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en idealisme | idealismen | idealismer | idealismene |
Opphav
fra tysk; fransk og engelskBetydning og bruk
- streben etter å virkeliggjøre et ideal;uegoistisk innstilling
Eksempel
- gjøre noe av ren idealisme
- kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten
- i filosofi: lære som ser på ideene som den sanne virkelighet