Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
95 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

fuktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. dekket eller gjennomtrukket av væte;
    som inneholder fukt;
    (litt) våt
    Eksempel
    • støvlene er fuktige inni;
    • fuktige klær;
    • fuktig vær
  2. med stort konsum av alkohol
    Eksempel
    • en fuktig kveld
Artikkelside

slå seg

Betydning og bruk

Se: slå
  1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
    Eksempel
    • han falt og slo seg;
    • slå seg fordervet
  2. bli skeiv;
    vri seg
    Eksempel
    • døra har slått seg
  3. bli fuktig eller rimete
    Eksempel
    • muren har slått seg på innsiden
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr asfalt;
    • tørr luft;
    • tørr snø;
    • tørre brønner;
    • holde seg tørr på beina;
    • kjelen er kokt tørr;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som ikke står under vann;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: uten nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørket inn
    Eksempel
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • en tørr gran
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt
  10. kort, kjølig, behersket, lakonisk
    Eksempel
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
    Eksempel
    • holde seg til de tørre fakta;
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    • hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    • avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

rå 4

adjektiv

Opphav

norrønt rár

Betydning og bruk

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Eksempel
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Eksempel
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Eksempel
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Eksempel
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Eksempel
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Eksempel
    • en rå pris
  7. Eksempel
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier
Artikkelside

luft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

klam

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘trang’; beslektet med klemme (2

Betydning og bruk

fuktig (og kald);
Eksempel
  • være klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • legge en klam hånd over
    hindre eller hemme
Artikkelside

kladas

substantiv hankjønn

Opphav

av kladd

Betydning og bruk

fuktig, klebrig klatt;
Eksempel
  • en kladas med kumøkk

Faste uttrykk

  • hele kladasen
    hele greia
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som bø (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    på utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt
Artikkelside

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    mentalt svekket;
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

fuktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. dekt eller trekt av væte;
    som inneheld fukt;
    (litt) våt
    Døme
    • fuktige klede;
    • fuktig klima
  2. med stort konsum av alkohol
    Døme
    • komme heim frå ein fuktig kveld på byen
Artikkelside

søyen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. varm og fuktig;
    som det dampar av
  2. tung og doven;
    Døme
    • fisken er søyen
  3. tung, svær;
    hardhendt, ofseleg
Artikkelside

søye 3

søya

verb

Opphav

samanheng med syde

Tyding og bruk

  1. varme opp seint
  2. bløyte eller gjere mjuk med rå, fuktig varme
    Døme
    • søye ei vidje;
    • klesvasken låg og søydde i vaskemaskinen
  4. vere slakk, lat eller likesæl
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    • gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    • straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    • redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    • om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

slå seg

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
    Døme
    • ho fall og slo seg
  2. bli skeiv;
    vri seg
    Døme
    • døra har slått seg
  3. bli fuktig eller rimete
    Døme
    • muren har slått seg på innsida
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn;
    som inneheld mykje vatn;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekt av vatn, væske
    Døme
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. som er laga av vatn;
    som er i væskeform;
    rennande
    Døme
    • det våte elementet;
    • våt gass – våtgass;
    • eit vått selskap – med mykje drikkevarer; jamfør fuktig (2)
    • som substantiv:
  4. om vêr, årstid: nedbørrik, regnfull, skoddefull
    Døme
    • ein våt sommar

Faste uttrykk

  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • vått vatn
    vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

rå 5

adjektiv

Opphav

norrønt hrár

Tyding og bruk

  1. som ikkje er (nok) kokt eller steikt
    Døme
    • rått kjøt;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers igjennom);
    Døme
    • rått vêr;
    • det var vanskeleg å få fyr på veden fordi han var rå
  3. som det ikkje er arbeidd med;
    som ikkje er foredla;
    Døme
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Døme
    • ein rå vits;
    • han er kjend for å vere rå i kjeften
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Døme
    • vere rå og hjartelaus;
    • bruke rå makt;
    • dommaren meinte det var for mykje rått spel i kampen
    • brukt som adverb:
      • fleire førarar køyrer rått i trafikken
  6. Døme
    • ein rå pris
  7. Døme
    • det var ein rå prestasjon;
    • det nye huset deira er heilt rått!
    • brukt som adverb:
      • han har gjeve ut eit rått bra album

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside

klam

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘trong’; samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

fuktig (og kald);
Døme
  • eg er klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • leggje ei klam hand over
    hindre eller hemme
Artikkelside

kladas

substantiv hankjønn

Opphav

av kladd

Tyding og bruk

fuktig, klissete flekk;
Døme
  • ein kladas med kumøk

Faste uttrykk

  • heile kladasen
    heile greia
Artikkelside
Side 1 av 5