Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

frekk

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • et frekt svar;
  • frekk oppførsel;
  • det var det frekkeste

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykkeri knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykkefrekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de likepå det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel

albue 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue

Betydning og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Eksempel
    • han brukte albuene til å dra seg framover;
    • slite hull på albuendvs. på ermet;
    • støte albuen
  2. albuformet rørstykke;
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre

geriljabroderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

broderi med en kort ironisk eller frekk tekst

uforskammet, uforskamma

adjektiv

Opphav

etter lavtysk; beslektet med skam

Betydning og bruk

  1. frekk, uhøflig (med vilje)
    Eksempel
    • uforskammet oppførsel
    • brukt som adverb:
      • svare uforskammet
  2. brukt som forsterkende adverb: i misunnelsesverdig høy grad
    Eksempel
    • en uforskammet sprek 80-åring;
    • se uforskammet ung ut

småfrekk

adjektiv

Betydning og bruk

litt frekk;
jamfør små- (2)

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

spottende
Eksempel
  • en spydig kommentar;
  • han er spydig og frekk
  • brukt som adverb:
    • hun svarte spydig

ha spisse albuer

Betydning og bruk

komme seg fram;
være frekk og pågående;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre;
Sjå: albue, spiss

knekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: soldat;
    tjenestegutt;
    arbeider ved bergverk
  2. skøyer, frekk fyr
  3. laveste billedkort i kortstokk
    Eksempel
    • konge, dame, knekt
  4. trekantet eller vinkelformet stykke til å feste opp hyller og lignende med

Nynorskordboka 32 oppslagsord

frekk

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som frek

Tyding og bruk

skamlaust djerv, uforskamma, ublyg
Døme
  • frekk fyr;
  • frekk åtferd;
  • frekt svar;
  • frekk i munnen

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi, al(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogar
    • del av erm som dekkjer olbogen
      • slite hol på olbogen
  2. del av erm som dekkjer olbogen
    Døme
    • slite hol på olbogen
  3. røyrstykke forma som ein olboge (1, 1);
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre

formaste

formasta

verb

Opphav

av eldre dansk formastig ‘overmodig’

Faste uttrykk

  • formaste seg
    vere respektlaus eller frekk nok
    • formaste seg til å seie imot foreldra sine

geriljabroderi

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

broderi med ein kort ironisk eller frekk tekst

uforskamma

adjektiv

Opphav

etter lågtysk; samanheng med skam

Tyding og bruk

  1. skamlaus, frekk, uhøfleg (med vilje)
    Døme
    • uforskamma åtferd
    • brukt som adverb:
      • svare uforskamma
  2. brukt som forsterkande adverb: i misunningsverdig høg grad
    Døme
    • sjå uforskamma ung ut;
    • ho er uforskamma sprek for sine 90 år

småfrekk

adjektiv

Tyding og bruk

litt frekk;
jamfør små- (2)

ha spisse olbogar

Tyding og bruk

kome seg fram;
vere frekk og pågåande;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre;
Sjå: olboge, spiss

sjanghaie

sjanghaia

verb

Opphav

etter namnet på den kinesiske byen Shanghai

Tyding og bruk

  1. verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
    Døme
    • mannskapet var sjanghaia
  2. skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
    Døme
    • han har sjanghaia slåttekarar

formaste seg

Tyding og bruk

vere respektlaus eller frekk nok;
Sjå: formaste
Døme
  • formaste seg til å seie imot foreldra sine