Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
244 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

framstille, fremstille

verb

Betydning og bruk

  1. føre fram
    Eksempel
    • framstille for retten
  2. gjengi kunstnerisk, gi et bilde av, skildre, illustrere;
    Eksempel
    • maleriet framstiller et norsk vinterlandskap;
    • romanen framstiller livet i en drabantby;
    • framstille objektivt;
    • jeg har hørt det framstilt på en annen måte
  3. Eksempel
    • framstille gass;
    • papir framstilles av tremasse
Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln; etter fransk développer og latin evolvere

Betydning og bruk

  1. la oppstå;
    Eksempel
    • utvikle nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier;
    • utvikle et system;
    • utvikle ny teknologi
  2. gradvis omdanne;
    endre, modne
    Eksempel
    • utvikle muskler gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning
    • brukt som adjektiv:
      • et tidlig utviklet barn;
      • et utviklende og stimulerende miljø;
      • ha en høyt utviklet sans for estetikk
  3. legge fram;
    forklare, redegjøre for
    Eksempel
    • filmens historie utvikles i et møysommelig tempo;
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
  4. bli rammet av sykdom eller annen kroppslig tilstand
    Eksempel
    • utvikle kreft;
    • utvikle symptomer på depresjon;
    • utvikle en allergi

Faste uttrykk

  • utvikle seg
    endre seg eller oppstå gradvis
    • krisen kan utvikle seg til krig;
    • samtalen utviklet seg i gal retning;
    • det utviklet seg sopp i kjelleren;
    • barnet utvikler seg raskt
Artikkelside

utvinning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å framstille noe gjennom en egnet prosess
    Eksempel
    • utvinning av olje
  2. noe en utvinner;
    Eksempel
    • verdien av utvinningen
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • snekkeren laget et bord av gamle materialer;
    • det er han som har laget musikken til filmen;
    • båten laget ringer i vannet
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    1. ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    2. være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    3. gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

underspille

verb

Betydning og bruk

framstille med for svake virkemidler;
motsatt overspille
Eksempel
  • de underspiller religionens rolle
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

male 2

verb

Opphav

norrønt mála; fra lavtysk malen

Betydning og bruk

  1. dekke med maling
    Eksempel
    • male huset;
    • male stolen hvit;
    • vi malte stua i fjor;
    • naboen maler gjerdet grønt;
    • nå har jeg malt det første strøket
  2. lage et maleri
    Eksempel
    • male landskapsbilder;
    • Tidemand har malt ‘Haugianerne’
  3. i overført betydning: framstille, uttrykke
    Eksempel
    • overraskelsen stod malt i ansiktet hennes;
    • han maler situasjonen temmelig svart

Faste uttrykk

  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • male med bred pensel
    skildre i kraftige og tydelige ordelag
  • male seg
    sminke seg
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
  • male ut
    skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte
    • male ut alle tenkelige risikoer
Artikkelside

prefabrikkere

verb

Betydning og bruk

framstille et produkt i atskilte elementer som kan settes sammen relativt raskt
Eksempel
  • prefabrikkere stål og rør
  • brukt som adjektiv:
    • prefabrikkerte eneboliger
Artikkelside

tegne

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Betydning og bruk

  1. lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
    Eksempel
    • lære å tegne;
    • tegne etter naturen;
    • han tegner en blomst
  2. framstille skisse, plan eller lignende med streker
    Eksempel
    • tegne et hus;
    • tegne nye møbelmodeller
  3. skrive, notere
    Eksempel
    • tegne ned noen ord
  4. gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter eller lignende
    Eksempel
    • tegne nye medlemmer;
    • tegne seg på talerlista
  5. sikre seg, få del i, bli eier av
    Eksempel
    • tegne forsikring;
    • hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
  6. vise tegn til;
    peke i retning av
    Eksempel
    • begynnelsen tegnet bra
  7. skildre i ord
    Eksempel
    • tegne et dystert bilde av framtiden

Faste uttrykk

  • tegne seg
    1. framtre i omriss
      • skyggen tegnet seg av mot veggen
    2. vise seg;
      komme fram
      • det tegner seg nye perspektiver
  • tegne seg for
    kjøpe aksjer for (et visst beløp)
  • tegne til
    gi håp om;
    se ut til å ville bli
    • det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    1. bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    1. begå massehenrettelse
    2. nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    1. ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    2. ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    1. stå opp ned
    2. være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

Nynorskordboka 118 oppslagsord

framstille

framstilla

verb

Tyding og bruk

  1. føre fram
    Døme
    • framstille ein mistenkt for retten
  2. føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
    Døme
    • bli framstilt for nokon
  3. gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre;
    leggje fram;
    vri til
    Døme
    • diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
    • målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
    • framstille noko skjematisk;
    • opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
  4. lage til, produsere, fabrikkere
    Døme
    • framstille plastartiklar;
    • papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside

utvinne

utvinna

verb

Tyding og bruk

få fram eller framstille gjennom ein eigna prosess;
Døme
  • utvinne olje;
  • utvinne jern frå malm
Artikkelside

utvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å framstille noko gjennom ein eigna prosess
    Døme
    • utvinning av malm
  2. noko ein vinn ut;
    produkt (4), utbyte
    Døme
    • verdien av utvinninga
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram;
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye produkt;
    • utvikle ny teknologi;
    • utvikle ein ny idé;
    • ho har utvikla ein revolusjonerande teori
  2. endre gradvis og sakte;
    lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking;
    • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
    • barnet utviklar seg fort;
    • han har utvikla seg som hoppar;
    • krisa kan utvikle seg til krig;
    • utvikle seg i galen retning
    • brukt som adjektiv:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane;
      • vere seint utvikla;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla teknikk
  3. leggje fram;
    greie ut om
    Døme
    • historia i filmen blir gradvis utvikla;
    • i boka utviklar han argumentet sitt
  4. bli råka av sjukdom eller annan kroppsleg tilstand
    Døme
    • utvikle kreft i lungene;
    • utvikle symptom på psykisk liding;
    • utvikle ein allergi

Faste uttrykk

  • utvikle seg
    endre seg eller oppstå gradvis
    • det utvikla seg sopp i kjellaren;
    • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
    • barnet utviklar seg fort;
    • utvikle seg i galen retning
Artikkelside

uangripeleg

adjektiv

Opphav

jamfør angripe

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan klandrast eller kritiserast;
    Døme
    • framstille noko på ein uangripeleg måte
  2. som ein ikkje kan motbevise;
    Døme
    • ei uangripeleg sanning
  3. som ein ikkje kan angripe eller skade
    Døme
    • ein uangripeleg fiende
Artikkelside

underspele

underspela

verb
kløyvd infinitiv: underspela

Tyding og bruk

framstille med for svake verkemiddel;
motsett overspele
Døme
  • dei underspelar dei positive elementa og overspelar dei negative
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

-typi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av typos; jamfør type (1

Tyding og bruk

suffiks i nemning for (metode for å framstille) trykk eller bilete;
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • vi målar hytta i sommar;
    • eg måla stova i fjor;
    • dei har måla stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg
    sminke seg
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet
Artikkelside