Nynorskordboka
ufarleggjere
ufarleggjera
verb
kløyvd infinitiv: ufarleggjera
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ufarleggjeraå ufarleggjere | ufarleggjer | ufarleggjorde | har ufarleggjort | ufarleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ufarleggjord + substantiv | ufarleggjort + substantiv | den/det ufarleggjorde + substantiv | ufarleggjorde + substantiv | ufarleggjerande |
Tyding og bruk
gjere ufarleg;
framstille som meir ufarleg enn noko eigenleg er
Døme
- debattanten prøver å ufarleggjere atomvåpena