Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

forvirring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • da vi kom, hersket det full forvirring;
  • forvirringen spredte seg;
  • møtet endte i full forvirring
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    2. gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

dump 3

adjektiv

Opphav

av tysk dumpf ‘utydelig, uklar’

Betydning og bruk

  1. om lyd: hul, dempet
    Eksempel
    • et dumpt smell;
    • en dump lyd
  2. Eksempel
    • en dump smerte;
    • dump forvirring
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

  1. mengde av ting som ligger spredt eller er plassert uten system;
    Eksempel
    • alt var i et eneste rot;
    • hvem skal rydde i dette rotet?
  2. uryddig tilstand;
    Eksempel
    • det var mye rot og uklarheter i forklaringen;
    • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

herlig

adjektiv

Opphav

av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’

Betydning og bruk

  1. praktfull, strålende, vidunderlig
    Eksempel
    • et herlig vær;
    • et herlig måltid;
    • ha en herlig ferie;
    • verdens herligste unge;
    • hun er et herlig menneske
    • brukt som adverb
      • det smakte herlig;
      • han er så herlig endefram
  2. ordentlig (3), kraftig;
    stor
    Eksempel
    • få en herlig omgang juling;
    • det rådde en herlig forvirring
Artikkelside

blande kortene

Betydning og bruk

skape forvirring eller uklarhet;
Artikkelside

skuddermudder

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk Schutt und Moder ‘avfall og råttenskap’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det ble mye skuddermudder og rot

Faste uttrykk

  • gå i skuddermudder
    gå over styr
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

blande 2

verb

Opphav

norrønt blanda

Betydning og bruk

  1. helle, røre sammen
    Eksempel
    • blande farger;
    • blande sand og jord;
    • blande mel med sukker og salt
  2. forveksle, gå surr i
    Eksempel
    • blande drøm og virkelighet;
    • gleden var blandet med bekymring

Faste uttrykk

  • blande blod
    slutte, bekrefte et vennskap
  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede
  • blande sammen
    1. røre sammen
      • blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
    2. forveksle
      • folk blander sammen de to navnene
  • blande seg
    gå opp i (noe annet)
    • alkohol og vann blander seg
  • blande seg bort i/borti
    bry seg med noe som en ikke har noe med
    • blande seg bort i andres saker;
    • han blandet seg borti det meste
  • blande seg inn
    bry seg;
    involvere seg
    • mange er redd for å blande seg inn;
    • han blandet seg inn i diskusjonen
  • blande ut
    tilsette (særlig for å fortynne)
    • blande ut konjakken med vann
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

forvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • usikkerheita skapte stor forvirring;
  • forvirringa spreidde seg;
  • da vi gjekk, var det full forvirring
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

  1. mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system;
    Døme
    • sjå dette rotet!
    • eg likte ikkje rot og støy;
    • alt var i eit einaste rot
  2. uryddig tilstand;
    Døme
    • det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    toskeskap;
    fjas, tøys, spøk
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: skapa

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    1. gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    2. gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

babelsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller kjem frå oldtidsbyen Babylon

Faste uttrykk

Artikkelside

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , opphavleg ‘redsle som guden Pan valdar’

Tyding og bruk

brå, sterk og sanselaus redsle;
brå redsle og forvirring
Døme
  • rømme i panikk;
  • han vart gripen av panikk;
  • det braut ut panikk om bord
Artikkelside

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse eller  psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

  1. alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
  2. uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for suggesjon
    Døme
    • det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga
Artikkelside

psykoseliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for alvorlege psykiske lidingar som er kjenneteikna av brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
Artikkelside

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside